Slik har poenggrensene utviklet seg 2018–2025

Den viktigste endringen i poenggrensene de siste årene er ikke at de har gått opp eller ned – men at stadig færre studier i det hele tatt har en grense. Det har blitt merkbart lettere å komme inn på de fleste studier, mens de mest søkte er like tøffe som før.

Færre studier med en reell grense

For studier som faktisk hadde en poenggrense, har nivået ligget nokså stabilt: mediangrensa i ordinær kvote svingte rundt 48–51 poeng gjennom hele perioden. Det store skiftet ligger et annet sted – i hvor mange studier som tok inn alle kvalifiserte:

Antallet studier som tok inn alle kvalifiserte vokste med rundt 60 prosent fra 2018 til 2025. Samtidig falt antallet med en reell grense fra i overkant av 660 til under 400. Kort sagt: konkurransen har flyttet seg til færre, mer populære studier.

Toppen står støtt

Trenden gjelder ikke medisin, psykologi, industriell økonomi og jus. Disse ligger fortsatt på 64–70 poeng, tett opp mot taket – se studiene med høyest poenggrense. Det er «midten og bunnen» som har blitt mer tilgjengelig, ikke toppen.

Hva du bør gjøre med det

At et studium tok inn alle i fjor, er en god pekepinn – men ikke en garanti, for grensa settes av søkerne hvert år. Søk opp studiet ditt i studieoversikten og se hele kurven fra 2018 til 2025, i stedet for å stole på ett enkelt år.

Kilder

Tallene er nasjonale, fra Samordna opptak via HK-dir (DBH), tabell 370, for ordinær kvote i opptakene 2018–2025.