Hvor mange får 1 på ungdomsskolen?

På videregående er 1 stryk. På ungdomsskolen er den ikke det – en ener er en bestått tallkarakter som teller med i grunnskolepoengene dine. Det gjør den likevel til den karakteren folk er mest redde for.

Her er hvor vanlig den faktisk er.

0,7 prosent

Under én av hundre standpunktkarakterer på 10. trinn er 1. Enere er sjeldne.

Toere er det ikke: hver attende karakter er en toer.

Og så er det matematikk

Hver femte elev får 1 eller 2 i matematikk. Nest på lista er norsk sidemål med 9,2 prosent – under halvparten.

Det er ikke en liten forskjell mellom fag. Det er ett fag som ligger for seg selv. Matematikk har også det laveste snittet på hele 10. trinn, 3,6, og den laveste andelen seksere blant fellesfagene, 8,0 prosent.

Over 60 874 elever betyr 22,1 prosent rundt 13 500 elever som går ut av ungdomsskolen med 1 eller 2 i matematikk.

Hva en ener faktisk betyr

Tre ting som er verdt å vite, og som ofte blandes sammen:

Den teller med. Grunnskolepoeng er snittet av alle tallkarakterene dine ganget med ti. En ener trekker snittet ned, men den fjerner deg ikke fra regnestykket. Det er bare karakterer du mangler som holdes utenfor – og da bare hvis du har karakter i minst halvparten av fagene.

Den er ikke stryk. På videregående er 1 ikke bestått. På ungdomsskolen er den en gyldig karakter, og du får vitnemål.

Den stenger ingen dør til videregående. Alle med fullført grunnskole har lovfestet rett til videregående opplæring. Karakterene avgjør hvilken skole og hvilket programområde du kommer inn på, ikke om du kommer inn. Vi har skrevet om hvordan inntaket fungerer i Kommer jeg inn på videregående?.

Hvis matematikk er faget

Tallene sier at du er langt fra alene, og at faget skiller seg ut nasjonalt – ikke at du er dårlig i matte. Tre praktiske ting:

• Eksamen trekker ned, men lite i matematikk. Skriftlig eksamen ligger 0,31 under standpunkt i snitt, men i matematikk er forskjellen bare 0,1 – det minste av de fem skriftlige fagene. Se Trekkfaget avgjør mer enn du tror.
• Ett fag av rundt fjorten. Hver karakter er omtrent 1/14 av snittet ditt, altså rundt 0,7 grunnskolepoeng per karaktertrinn.
• Det er mer å hente der enn andre steder. Nettopp fordi snittet er lavt, er avstanden opp til neste trinn kortere enn i fag der alle allerede ligger på 4,8.

Metode

• Kilde: Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen (ResultatFagG), skoleåret 2024-25, hentet 14. september 2026.
• Utvalg: standpunktkarakterer i de 28 aktive fagene der hele fordelingen 1–6 er publisert og faget har minst 1 000 elever. Til sammen 904 992 karakterer.
• Vektet med elevtall per fag. Udir prikker enkeltkarakterer i små fag, så et fag med hull i fordelingen er ikke med i samletallet.
• 13 500-anslaget er 22,1 prosent av de 60 874 matematikkarakterene i datasettet, avrundet. Det er elever med publisert standpunktkarakter, ikke hele kullet.
• Standpunkt, ikke eksamen. Eksamensfordelingen er en annen.

Kilder

• Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen
• Karakterstatistikk for ungdomsskolen