Alle artikler

Universitet

Studier og festing: hvor mye tåler snittet?

30. juli 20262 min lesetidAv Birk, Ingeniørstudent

Du kan ha et sosialt liv og gode karakterer samtidig. Men to ting kan du ikke feste bort: oppmøte- og arbeidskravene, og de faste eksamensdatoene. Her går grensa — med ekte tall.

Du trenger ikke velge mellom studielivet og karakterene. Men to ting er ufravikelige, og de er verdt å planlegge rundt: oppmøte- og arbeidskravene som gir deg rett til å gå opp til eksamen, og eksamensdatoene, som er fastsatt lenge før festen. Alt annet er fleksibelt.

De to tingene du ikke kan feste bort

På videregående er grensa en tallverdi: mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag, og du får som regel ikke standpunktkarakter der. På universitetet er det ingen oppmøteplikt på forelesninger — men de fleste emner har obligatoriske arbeidskrav (innleveringer, lab, seminar) du må ha godkjent for i det hele tatt å få ta eksamen. Bommer du på dem, er ikke karakteren dårlig; du får ikke gå opp.

Hva tallene sier om når folk faller

Dette er ikke moralisering — det er data. Strykprosenten er høyest i de tunge innførings­emnene, og de ligger tidlig i studieløpet. Det er der marginene er minst og der en svak start merkes mest. Du kan se den ekte strykprosenten og karakterfordelingen for hvert emne i emnestatistikken, hentet fra HK-dir — bruk den til å vite hvilke emner som tåler minst slark.

Planlegg festen rundt eksamen, ikke omvendt

Eksamensperiodene ligger stort sett i november–desember og mai–juni, med lesedager rett før. Datoene publiseres i god tid. Legger du de store feiringene utenom disse ukene, kan du ha begge deler uten at det koster deg noe faglig.

Vil du vite hvor mye du faktisk har å gå på? Legg inn emnene i kalkulatoren og bruk semesterprognosen: den blander snittet ditt med hva emnene historisk har gitt, så du ser hvor du ligger an før eksamen — og om du kan ta en helg fri med god samvittighet.

Enkle grep som holder begge deler i gang

  • Kartlegg de obligatoriske fristene tidlig. Det er dem, ikke forelesningene, som er «hard deadline».
  • Gjør kollokviegruppa til en del av det sosiale. Faglig og sosialt i ett.
  • Hold de store feiringene unna lesedager og eksamensuker. Resten av semesteret er ditt.
  • Sjekk strykprosenten før du velger hvilke emner som tåler en rolig uke. Noen gjør det, andre ikke.

Kilder

Fraværsgrensa i videregående er fra Utdanningsdirektoratet. Strykprosent og karakterfordelinger er offisielle tall fra HK-dir (DBH). Arbeidskrav og eksamensdatoer følger av lærestedenes egne emne- og studieplaner.

Se hvor du ligger an — før eksamen

Legg inn emnene dine og bruk semesterprognosen: den blander snittet ditt med hva emnene faktisk har gitt før, så du vet hvor mye du har å gå på.

Åpne kalkulatoren

Ofte stilte spørsmål

Går det an å ha toppkarakterer og et sosialt liv?

Ja. De fleste med gode snitt fester også — de planlegger bare rundt de faste punktene: obligatoriske frister og eksamensdatoer. Det er timingen, ikke avholdenheten, som avgjør.

Hvor mye kan jeg skulke?

På videregående er grensa konkret: mer enn 10 % udokumentert fravær i et fag, og du mister standpunktkarakteren. På universitetet er det ikke oppmøteplikt på forelesninger, men obligatoriske arbeidskrav og lab/seminar må du bestå for å få gå opp til eksamen.

Hva skjer om jeg stryker et emne?

Du kan ta kontinuasjonseksamen (konte) eller melde deg opp på nytt senere. Beste resultat teller på vitnemålet. Men det stjeler tid fra de nye emnene, så det er dyrere enn det ser ut.

Teller oppmøte på forelesning i karakteren?

Nei, ikke direkte. Men forelesningene er der stoffet forklares, og strykprosenten i tunge emner viser at de som henger seg av tidlig, sliter mest på eksamen.

Les videre

B

Birk · Ingeniørstudent

Ingeniørstudent som har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.