Universitet

Strykprosent: så mange stryker faktisk i de store universitetsemnene

4. juli 20262 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

I TMA4100 ved NTNU strøk 18,7 % de siste fem årene; i IN1000 ved UiO 20,7 %. Strykprosenten varierer enormt mellom emner, her er de ekte tallene, hvorfor de er som de er, og hvordan du sjekker et hvilket som helst emne.

«Alle stryker i matte 1» er en overdrivelse, men ikke en stor en. Her er de faktiske tallene for noen av landets største emner, summert over de siste fem årene (per juli 2026, kilde HK-dir/DBH):

Emne	Lærested	Strykprosent	Snitt (beståtte)	Kandidater
TMA4100 Matematikk 1	NTNU	18,7 %	2,64 (C)	6 312
IN1000 Intro til programmering	UiO	20,7 %	3,29 (C)	4 163
TDT4110 IT grunnkurs	NTNU	7,9 %	2,88 (C)	9 631
EXPHIL03 Examen philosophicum	UiO	4,1 %	3,39 (C)	15 367

Spriket er altså stort: fra 1 av 25 i exphil til over 1 av 5 i innføringsprogrammering.

Exphil er dessuten et emne der varianten avgjør mer enn faget: ved UiB stryker 1,1 prosent i seminarmodellen og 24,2 prosent i skoleeksamensmodellen, samme fag og samme år. Tallene for alle exphil-variantene i landet står i exphil: varianten avgjør om du stryker.

Snittet i tabellen er regnet blant dem som besto, en stryk (F) gir ingen studiepoeng og havner aldri i vitnemålssnittet, akkurat som når du regner ditt eget snitt. Derfor viser vi stryk og snitt hver for seg: de svarer på to ulike spørsmål, hvor lett er det å stå? og hva får de som står?

Hvorfor stryker så mange i akkurat disse emnene?

De store strykemnene har tre ting til felles: de er obligatoriske (alle må ta dem, ikke bare de som liker faget), de kommer tidlig i studiet (før studieteknikken sitter), og de bygger stein på stein, henger du etter i uke tre, merkes det på eksamen. Det er ikke et lotteri: fordelingen er påfallende stabil fra år til år, og det kan du bruke.

Sjekk ditt eget emne

Hvert emne i landet har en egen statistikkside hos oss med karakterfordeling, snitt, strykprosent og utvikling år for år, hentet rett fra de offisielle tallene. Søk opp emnene dine i emnestatistikken, eller gå rett på lærestedet ditt, for eksempel NTNU eller UiO.

Og skal du ta et av disse emnene til høsten: semesterprognosen blander emnets historikk med dine egne karakterer og anslår hva du ligger an til, inkludert sannsynligheten for stryk, så du vet hvor innsatsen bør settes inn.

Høstsemesteret er for øvrig ikke tøffere enn våren. Det ser slik ut i totaltallene, men i det samme emnet er forskjellen null – det er hvilke emner som går når, ikke semesteret.

Kilder

Alle tall er fra HK-dir (DBH), tabellen for karakterfordeling, årene 2021–2025. Tallene i tabellen over er et øyeblikksbilde, emnesidene henter alltid ferske tall.

Se strykprosenten før du melder deg opp

Søk opp emnet og se hvor mange som faktisk stryker, karakterfordelingen og snittet, så vet du hva du går til.

Åpne emnestatistikken

Ofte stilte spørsmål

Hva er en normal strykprosent?

Det finnes ikke én normal. Innføringsemner i matematikk og programmering ligger ofte på 15–25 %, mens seminaremner og bestått/ikke bestått-emner kan ligge under 5 %. Sjekk emnet ditt konkret i stedet for å anta.

Betyr høy strykprosent at emnet er dårlig?

Nei. Det betyr oftest at emnet er et krevende obligatorisk emne som mange tar tidlig i studiet, gjerne med stort sprik i forkunnskaper. Men det er et ærlig signal om at emnet krever jevn innsats fra uke én.

Hvor kommer tallene fra?

Fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), forvaltet av HK-dir. Det er de offisielle resultatene lærestedene selv rapporterer inn.

Les videre

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.