Videregående
Poenggrense 2025: slik finner du grensen for studiet
Poenggrensen for 2025 er den laveste poengsummen som kom inn på et studium i fjorårets hovedopptak. Den er ulik for hvert studium og hver kvote, og flytter seg fra år til år. Slik finner og leser du den riktig.
En poenggrense er ikke et krav som settes på forhånd. Den er et resultat: poengsummen til den siste søkeren som fikk plass da studiet fylte opp i hovedopptaket. «Poenggrense 2025» betyr rett og slett grensen fra det siste opptaket vi har tall for – og den er forskjellig for hvert eneste studium.
Det er to grenser, ikke én
Nesten alle studier har to poenggrenser, fordi det er to kvoter:
| Kvote | Hvem konkurrerer | Poeng som brukes |
|---|---|---|
| Førstegangsvitnemål | Søkere rett fra videregående (under 21) | Skolepoeng |
| Ordinær kvote | Alle søkere | Konkurransepoeng (med alders- og tilleggspoeng) |
Du blir vurdert i begge hvis du er kvalifisert, og det beste resultatet gjelder. Førstegangskvoten er ofte den lavere grensen, fordi du ikke konkurrerer mot søkere med mange alderspoeng. Mer om skillet i skolepoeng vs. konkurransepoeng.
Slik leser du «poenggrense 2025» riktig
- Ett tall er ikke hele bildet. En grense på 55 i fjor kan være 52 eller 58 i år. Se på utviklingen over flere år, ikke bare siste tall.
- «Alle kvalifiserte» = ingen grense. Mange studier fyller ikke opp. Da er det ikke poengene, men fagkravene, som avgjør om du kommer inn.
- Grensen er i poeng, ikke snitt. Skal du regne baklengs til hvilket snitt du trenger, se hva må jeg ha i snitt.
Finn grensen for ditt studium
Du trenger ikke lete gjennom PDF-er fra Samordna opptak. Søk opp studiet i studieoversikten, så ser du poenggrensene fra 2018 til 2025 – for begge kvoter, med antall studieplasser og en simulert sjanse for at du kommer inn til neste år ut fra historikken. Tallene er de nasjonale grensene fra Samordna opptak, ikke anslag.
Har du karakterene klare, kan du legge dem inn i poengkalkulatoren først og se dine egne skole- og konkurransepoeng rett opp mot grensene.
Kilder
Poenggrensene er hentet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 370, som bygger på tallene fra Samordna opptak. Poengreglene følger Samordna opptaks poengberegning.
Finn poenggrensen for studiet du vil inn på
Søk opp studiet og se poenggrensene fra 2018 til 2025, i både førstegangs- og ordinær kvote, hvor mange studieplasser det er – og en simulert sjanse for at du kommer inn.
Åpne kalkulatorenOfte stilte spørsmål
Hva betyr det at et studium tok inn «alle kvalifiserte»?
At det ikke var noen reell poenggrense det året: alle søkere som oppfylte opptakskravene fikk plass. Da står det ingen grense å konkurrere mot, bare et fagkrav du må oppfylle.
Er poenggrensen det samme som snittet jeg må ha?
Nei. Grensen er i poeng, ikke snitt. Snittet ganges med 10 og får tillegg for realfag, alder og annet. En grense på 55 kan nås med 5,1 i snitt og 4 realfagspoeng – eller lavere snitt med alderspoeng i ordinær kvote.
Holder fjorårets grense i år?
Ikke nødvendigvis. Grensen settes av søkerne hvert år og flytter seg med hvor mange som søker og hvor sterke de er. Fjoråret er en pekepinn, ikke en garanti – se på trenden over flere år.
Hvorfor har ett studium to poenggrenser?
Fordi det er to kvoter. Førstegangsvitnemålskvoten er for deg som søker rett fra videregående og bruker skolepoeng; ordinær kvote er for alle og bruker konkurransepoeng. De har hver sin grense, og førstegangskvoten er ofte lavere.
Les videre
Birk · Ingeniørstudent
Ingeniørstudent som har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.