Poenggrenser 2025: høyest, lavest og hvem tar inn alle

«Hva er poenggrensen?» har ikke ett svar. I 2025 lå den høyeste rundt 70 poeng og den laveste på null, og de fleste studier havnet nærmere null enn du tror. Her er hele bildet, med tall fra Samordna opptak.

Studiene med høyest poenggrense

De aller mest søkte studiene ligger tett opp mot det matematisk mulige. Ser vi bort fra kunst- og arkitekturstudier, som bruker opptaksprøve i stedet for poeng, lå disse høyest i ordinær kvote i 2025:

Medisin, psykologi, industriell økonomi (indøk) og jus går igjen. Det er de klassiske høyterskelstudiene.

Hvor høyt er egentlig 70 poeng?

Konkurransepoeng har et tak. Karakterpoengene dine er snittet ganget med 10, så rent seksersnitt gir 60. På toppen kan du legge realfags- og språkpoeng (maks 4), alderspoeng (maks 8) og tilleggspoeng (maks 2). En grense på 69,6 betyr altså at selv søkere med svært sterke vitnemål og en del tilleggspoeng så vidt kom inn. For disse studiene er marginene minimale.

Studiene med lavest poenggrense

Den aller laveste grensen er null, og det er ikke en kuriositet. Blant studiene som faktisk hadde en reell grense, lå disse bachelorene lavest i ordinær kvote i 2025:

Til sammenligning gir et snitt på 3,5 fra videregående 35 skolepoeng. Mange av disse studiene er altså innen rekkevidde med et helt gjennomsnittlig vitnemål, og enda lavere hvis du har alders- eller tilleggspoeng i ordinær kvote.

En lav grense sier bare noe om forholdet mellom søkere og plasser det året. Den sier ingenting om kvaliteten på utdanningen eller jobbmulighetene etterpå.

Studiene som tar inn alle kvalifiserte

Her ligger det som overrasker flest. Av rundt 1 165 studieprogram som rapporterte tall for ordinær kvote i 2025, tok omkring 775 inn alle kvalifiserte. To av tre studier hadde altså ingen reell poenggrense.

Å være kvalifisert vil si at du har generell studiekompetanse og oppfyller eventuelle spesielle fagkrav, for eksempel Matematikk R1 eller Fysikk 1. Er de på plass, er du inne. For deg som søker betyr det at spørsmålet oftere er «oppfyller jeg fagkravene?» enn «har jeg nok poeng?».

De fordelte seg slik på fagområder, flest øverst:

Barnehagelærer, mange ingeniør- og realfagsstudier, språk og humaniora går igjen. De mest søkte studiene gjør det derimot aldri.

Slik har grensene utviklet seg 2018–2025

Den viktigste endringen de siste årene er ikke at grensene har gått opp eller ned, men at stadig færre studier i det hele tatt har en grense. For studiene som hadde en, har nivået ligget nokså stabilt:

Antallet studier som tok inn alle kvalifiserte vokste med rundt 60 prosent fra 2018 til 2025. Samtidig falt antallet med en reell grense fra i overkant av 660 til under 400. Konkurransen har flyttet seg til færre, mer populære studier.

Trenden gjelder ikke toppen. Medisin, psykologi, indøk og jus ligger fortsatt på 64 til 70 poeng, tett opp mot taket. Det er midten og bunnen som har blitt mer tilgjengelig.

Hva du bør gjøre med det

At et studium tok inn alle i fjor er en god pekepinn, men ikke en garanti. Grensa settes av søkerne hvert år, og søkertall og kullstørrelser svinger.

Sikter du høyt, er det verdt å regne nøyaktig: legg karakterene inn i kalkulatoren og se skole- og konkurransepoengene dine. Sikter du mot et studium som pleier å ta inn alle, bruk heller energien på å sikre at du oppfyller fagkravene enn å jage hver tidels karakter.

Uansett: søk opp studiet i studieoversikten og se hele kurven fra 2018 til 2025 i stedet for å stole på ett enkelt år. Vil du forstå hvordan snitt blir til poeng, les slik regnes poengene dine.

Kilder

Poenggrensene er nasjonale tall fra Samordna opptak via HK-dir (DBH), tabell 370, for ordinær kvote i opptakene 2018 til 2025.