Poenggrenser 2026: høyest, lavest og hvem tar inn alle

«Hva er poenggrensen?» har ikke ett svar. I 2026 lå den høyeste på 69,0 poeng og den laveste på null, og de fleste studier havnet nærmere null enn du tror. Her er hele bildet fra årets hovedopptak, med tall fra Samordna opptak.

Studiene med høyest poenggrense

De aller mest søkte studiene ligger tett opp mot det matematisk mulige. Ser vi bort fra kunst- og arkitekturstudier, som bruker opptaksprøve i stedet for poeng, lå disse høyest i ordinær kvote i 2026:

Medisin, psykologi og industriell økonomi (indøk) går igjen. Det er de klassiske høyterskelstudiene.

Legg merke til den andre kolonnen. Førstegangsvitnemålskvoten ligger 7 til 11 poeng lavere på hvert eneste av disse studiene, fordi du der konkurrerer uten alders- og tilleggspoeng – mot andre i samme situasjon. Er du fersk fra videregående, er det den kolonnen som gjelder deg.

Hvor høyt er egentlig 70 poeng?

Konkurransepoeng har et tak. Karakterpoengene dine er snittet ganget med 10, så rent seksersnitt gir 60. På toppen kan du legge realfags- og språkpoeng (maks 4), alderspoeng (maks 8) og tilleggspoeng (maks 2). En grense på 69,0 betyr altså at selv søkere med svært sterke vitnemål og en del tilleggspoeng så vidt kom inn. For disse studiene er marginene minimale.

Studiene med lavest poenggrense

Den aller laveste grensen er null, og det er ikke en kuriositet. Blant studiene som faktisk hadde en reell grense, lå disse lavest i ordinær kvote i 2026:

Til sammenligning gir et snitt på 3,5 fra videregående 35 skolepoeng. Alle studiene i tabellen lå altså under det et helt gjennomsnittlig vitnemål gir – og du trenger enda mindre hvis du har alders- eller tilleggspoeng i ordinær kvote.

En lav grense sier bare noe om forholdet mellom søkere og plasser det året. Den sier ingenting om kvaliteten på utdanningen eller jobbmulighetene etterpå.

Studiene som tar inn alle kvalifiserte

Her ligger det som overrasker flest. Av 1 354 studier med sammenlignbare tall for ordinær kvote i 2026, tok 823 inn alle kvalifiserte. Tre av fem studier hadde altså ingen reell poenggrense.

Å være kvalifisert vil si at du har generell studiekompetanse og oppfyller eventuelle spesielle fagkrav, for eksempel Matematikk R1 eller Fysikk 1. Er de på plass, er du inne. For deg som søker betyr det at spørsmålet oftere er «oppfyller jeg fagkravene?» enn «har jeg nok poeng?».

De fordelte seg slik på fagområder, flest øverst:

Lærerutdanning alene står for nesten hvert femte studium som slapp alle inn. Sammen med språk, historie og teknologi utgjør de fire over halvparten. De mest søkte studiene er derimot aldri på denne lista.

2026 ble strammere enn 2025

Den viktigste endringen de siste årene er ikke at grensene har gått opp eller ned, men hvor mange studier som i det hele tatt har en grense. Der snudde det i år:

2025 var det åpneste året i tallene: nesten to av tre studier slapp alle kvalifiserte inn. I 2026 falt det til tre av fem. 43 færre studier tok inn alle, og 44 flere fikk en reell grense. Medianen gikk opp igjen, fra 49,5 til 50,1.

Det er ingen dramatisk innstramming – nivået er omtrent tilbake der det lå i 2024. Men det er verdt å vite for deg som hørte at «alle kommer inn overalt» i fjor: det ble litt mindre sant i år.

Trenden gjelder uansett ikke toppen. Medisin, psykologi og indøk ligger fortsatt på 67 til 69 poeng, tett opp mot taket, år etter år. Det er midten som beveger seg.

Studiesidene våre viser kurven helt tilbake til 2018, men de henter fra HK-dirs database, som ligger ett opptak bak Samordna opptak fram til september. Tallene her er SOs egne, og derfor de eneste som allerede har 2026 med.

Hva du bør gjøre med det

At et studium tok inn alle i fjor er en god pekepinn, men ikke en garanti. Grensa settes av søkerne hvert år, og søkertall og kullstørrelser svinger.

Sikter du høyt, er det verdt å regne nøyaktig: legg karakterene inn i kalkulatoren og se skole- og konkurransepoengene dine. Sikter du mot et studium som pleier å ta inn alle, bruk heller energien på å sikre at du oppfyller fagkravene enn å jage hver tidels karakter.

Tre ting til er verdt å ta med herfra:

• Førstegangsvitnemålskvoten er verdt mer enn folk tror. Grensen der lå 4,7 poeng lavere i median, og på 112 studier tok den inn alle kvalifiserte mens ordinær kvote hadde en reell grense. Se hvor mye lettere kvoten er.
• Suppleringsopptaket redder færre enn ryktet sier. Grensen sto helt stille på 318 av 496 studier i 2026, og medianfallet er null poeng. Se faller poenggrensene i suppleringsopptaket.
• Kullene som kommer er større. Søkerkullet vokser 5,7 prosent fra 2026 til 2028, og studieplassene har vokst rundt én prosent i året. Se blir det vanskeligere å komme inn fram mot 2029.

Uansett: søk opp studiet i studieoversikten og se hele kurven i stedet for å stole på ett enkelt år. Vil du se alle årets grenser på ett sted, ligger de på poenggrenser 2026. Og vil du forstå hvordan snitt blir til poeng, les slik regnes poengene dine.

Kilder

Tallene i denne artikkelen er hovedopptaket 2026, hentet fra Samordna opptak 11. august 2026. Vi ser bort fra studier med opptaksprøve eller portefølje, der grensene er på en annen skala og ikke kan sammenlignes med konkurransepoeng – 15 av 1 369 studier. Det gir 1 354 sammenlignbare.

Den lengre historikken på studiesidene kommer fra HK-dir (DBH), tabell 370 og går tilbake til 2018. De to kildene teller litt ulikt, så tall herfra og derfra skal ikke legges i samme tabell.