Slik regner vi sjansen for å komme inn

Vi regner ut hvor neste års poenggrense trolig havner, trekker 10 000 mulige grenser rundt det anslaget, og teller hvor stor andel poengene dine holder mot. Den andelen er sjansen. Alt skjer i nettleseren din, og ved siden av står hvor godt modellen har truffet på akkurat det studiet før.

Fire steg

1. En trend gjennom tidligere grenser. Vi bruker grensene i kvoten sjansen gjelder, fra DBH for 2018–2025 og fra Samordna opptak for 2026. Er du i førstegangsvitnemålskvoten, regnes den og ordinær kvote hver for seg, se under. Nyere år teller mer enn eldre: et år som ligger fem år før det siste, teller halvparten så mye, fordi regler og søkermønstre endrer seg.
2. Et spenn, ikke ett tall. Hvor bredt spennet blir, avhenger av hvor mye grensa har hoppet rundt trenden før, og hvor mange år vi har. Med få år blir det bredere med vilje. Har studiet fire år eller mer, trekker vi fra dets egne avvik fra trenden i stedet for en ferdig fordeling.
3. To små justeringer. Søkerkullet: de fleste søkere er 19, så kullet som søker i 2027 er født i 2008, og fødselstallet kjenner vi fra SSB. Er kullet større enn snittet i årene bak trenden, flyttes anslaget opp, og er det mindre, ned. Høyst 0,6 poeng. Og har studieplassene falt eller økt mye i perioden, flyttes det litt opp eller ned.
4. 10 000 trekninger. Hver trekning er én mulig grense. Andelen der poengene dine er like høye eller høyere, er sjansen.

Ut kommer også et forventet tall, et 95 prosent intervall, og tre scenarioer: et lett år (bare 10 prosent av trekningene lavere), et tøft år (90 prosent lavere) og et svært tøft (95 prosent lavere).

To studier, to helt ulike svar

Samme modell, regnet for opptaket 2027 i oktober 2026:

Jusstudiet har steget nesten jevnt i ni år. Der er intervallet under ett poeng bredt, og anslaget har bommet med 0,3 poeng i snitt. Men intervallet er så smalt at fasiten likevel havnet utenfor i to av seks tester.

Datateknologi lå rundt 60–64 i sju år og falt så nesten ti poeng i 2026. Ingen trend kunne sett det komme, og modellen vet det: intervallet er 16 poeng bredt, og i testen lå fasiten utenfor fire av seks ganger. Med 55 poeng viser den 37 prosent sjanse, og merket ved siden av sier at den har bommet med over tre poeng før. Les de to tallene sammen.

Slik tester modellen seg selv

For hvert studium med nok historikk later vi som vi står i et tidligere år: vi kjører modellen bare på årene før, slik kalkulatoren ville vist den det året, og sammenligner med grensa som faktisk kom. Det gjentas for hvert år vi kan. Ut kommer to tall:

• Hvor mange poeng den bommet i snitt, målt fra den forventede grensen.
• Hvor ofte fasiten lå innenfor intervallet, det samme 95 prosent intervallet som står i kalkulatoren. Et godt 95 prosent intervall skal treffe nesten hver gang.

Merket vises bare når det finnes minst fire slike tester. Med færre ville et «100 prosent» vært en tilfeldighet. Det står ved kvoten det er testet i.

Over alle studiene med minst fire tester treffer det ikke nesten hver gang. Fasiten lå innenfor intervallet i 67 prosent av testene i ordinær kvote (1 630 tester på 292 studier) og i 66 prosent i førstegangsvitnemålskvoten (1 405 tester på 251 studier). Intervallet er altså for smalt. Og grensa havnet oftere under anslaget enn over: i 65 prosent av testene i ordinær kvote og 72 prosent i førstegangsvitnemålskvoten, mest i 2022–2025. Sjansen har derfor oftere vært for lav enn for høy. Det er også derfor merket står ved hvert studium: et intervall som har truffet fire av seks ganger, sier noe annet enn ett som har truffet alle.

Studielista regner alle på en gang

I Min studieliste trekkes grensene for alle studiene samtidig, 20 000 ganger. Grensene beveger seg litt sammen: i DBHs tall for 2018–2025 var 10,4 prosent av endringen fra ett år til det neste felles for alle studier, og 13,7 prosent for studier i samme fagområde. Uten det ville «minst én av topp 3» blitt for optimistisk.

Studier der alle kvalifiserte kom inn sist, har ingen grense å trekke fra. De teller med 92 prosent sjanse i samletallene, fordi det gjentok seg året etter 3 117 av 3 397 ganger.

Er du i førstegangsvitnemålskvoten, trekkes begge kvotene for hvert studium i hver runde, med den samme samvariasjonen mellom dem som under, og du kommer inn når én av dem holder.

Begge kvotene

Er du i førstegangsvitnemålskvoten, konkurrerer du i to kvoter. Opptaksforskriften § 5-5 sier: «Søkarar som fyller kriteria for opptak i kvoten for førstegongsvitnemål, men som ikkje får tilbod om studieplass, konkurrerer vidare i ordinær kvote.» Samordna opptak sier det slik: «Du vil da eventuelt få tilbud om studieplass i den kvoten du kommer best ut i.» I 2026 lå grensen i førstegangskvoten 4,7 poeng lavere i median, så å regne bare ordinær kvote ga de fleste elever for lav sjanse. For opptaket 2027 gjelder kvoten til og med året du fyller 21, fra opptaket 2028 til og med året du fyller 23 (§ 5-5 og § 7-1 bokstav c).

Da regner vi slik:

• Hver kvote for seg. Skolepoengene dine mot grensene i førstegangsvitnemålskvoten, konkurransepoengene (med alders- og tilleggspoeng) mot grensene i ordinær kvote. Samme modell, samme fire steg.
• Sjansen for én av dem. Kvotene beveger seg delvis sammen: i DBHs tall for 2018–2025 er korrelasjonen mellom årlig endring i de to grensene i samme studium 0,44 (3 140 par). Det er regnet med, så tallet øverst blir verken den beste av de to eller som om de var uavhengige.
• Alle kom inn. Tok førstegangskvoten inn alle kvalifiserte sist, mens ordinær kvote hadde en grense, gjentok det seg året etter 238 av 269 ganger i Samordna opptaks tall for 2023–2026. Tok ordinær kvote inn alle, er det ett svar for begge kvotene.
• Ingen grense lånes. Har studiet ingen grense i førstegangskvoten i dataene, eller for få år, står det, og sjansen gjelder ordinær kvote. Vi bruker ikke den ordinære grensen i stedet.

Testen i merket gjelder kvoten den står ved. Sjansen for én av kvotene er ikke testet for seg.

Det modellen ikke vet

• Hvor mange som søker i år. Grensa settes av søkerne. Et fagfelt som plutselig blir mindre populært, slik flere IT-studier falt i 2026, faller raskere enn noen trend.
• Nye regler. Fra opptaket 2028 er poengreglene nye, og alle grensene vi har er regnet med de gamle. Da viser vi ingen prosent, bare poengene etter de nye reglene og de gamle grensene som bakgrunn. Mer i Opptak 2028: dette endres i poengene dine.
• Fagkravet. Sjansen sier bare om poengene holder. Om du er kvalifisert, står ved studiet for seg.
• Om du har førstegangsvitnemål. Det ser vi ikke. Kalkulatoren regner med ja når alderen holder, og spør. Svarer du nei, gjelder sjansen ordinær kvote.
• Der bare førstegangskvoten tok inn alle. DBH fører da ofte det laveste som kom inn, ikke «alle». Da regner modellen mot en grense som ikke stengte noen ute, og sjansen i førstegangskvoten blir heller for lav enn for høy.

Kilder

• HK-dir, DBH tabell 370: poenggrenser og studieplasser 2018–2025.
• Samordna opptak: poenggrenser og ventelistetall: grensene for 2026.
• SSB tabell 05803: levendefødte: størrelsen på søkerkullene.
• Opptaksforskriften § 5-5 og § 7-1 bokstav c: hvem som er i førstegangsvitnemålskvoten, og at den som ikke får plass der, går videre i ordinær kvote.
• Samordna opptak: kvote for førstegangsvitnemål: poengberegnet i begge kvoter, tilbud i den man kommer best ut i. Lest 29. oktober 2026.
• Tallene i tabellen og testen over alle studiene er regnet med Karakterportalens modell 29. oktober 2026, på de samme dataene som kalkulatoren bruker.