Tilleggspoeng: alder, folkehøgskole og militæret

Alderspoeng gir 2 poeng per år fra året du fyller 20, med et tak på 8. Folkehøgskole gir 2, førstegangstjeneste gir 2, høyere utdanning gir 1 eller 2.

Og så kommer det som overrasker flest: tilleggspoengene er begrenset til 2 til sammen. Har du tatt folkehøgskole, gir militæret deg null ekstra.

De to poengsummene du har

Alt handler om at du konkurrerer i to kvoter med to forskjellige summer:

Karakterpoeng er snittet ditt ganget med 10. Snitt 4,2 gir 42 karakterpoeng.

Poengene på denne siden – alder og tillegg – teller altså bare i ordinær kvote. I førstegangsvitnemålskvoten finnes de ikke, og der konkurrerer du bare med karakterene og realfagspoengene dine.

Alderspoeng

Poengene følger året, ikke fødselsdagen. Er du født i desember 2006, får du alderspoeng i opptaket 2026 på lik linje med en født i januar samme år.

Fra året du fyller 23 stiger de ikke mer. Det er verdt å vite: å vente et år til gir ingenting hvis du allerede har 8.

Tilleggspoeng, og taket som overrasker

Regnestykket er ikke addisjon. Det er «summer opp, og kutt ved 2».

Noen eksempler:

• Folkehøgskole alene: 2 poeng.
• Militæret alene: 2 poeng.
• Folkehøgskole og militæret: fortsatt 2 poeng.
• Militæret og 60 studiepoeng: fortsatt 2 poeng.
• 30 studiepoeng alene: 1 poeng. Tar du 30 til, blir det 2.

Dette er den enkeltopplysningen flest tar feil om, og den kan avgjøre om et mellomår er verdt det. Et år på folkehøgskole gir deg 2 tilleggspoeng og 2 alderspoeng, altså 4 til sammen. Et år nummer to gir deg 2 alderspoeng til, men ingen nye tilleggspoeng.

Kjønnspoeng

Enkelte studier gir 1 eller 2 poeng til det underrepresenterte kjønnet. Ordningen gjelder bare på studiene der den er innvilget, og lista endrer seg fra år til år.

Kjønnspoeng ligger utenfor taket på 2. De kommer på toppen av tilleggspoengene, ikke i stedet for dem.

Språk- og realfagspoeng er noe annet

Det er lett å blande dem inn her, men de hører til den andre summen:

• De teller i begge kvoter, fordi de er en del av skolepoengene.
• Taket er 4, ikke 2.
• Bare Matematikk R2 og Fysikk 2 gir 1,0. Alle andre realfag gir 0,5.

Vi har skrevet om hvilke fag som gir hva i en egen artikkel.

Regnestykket, hele veien

En elev med snitt 4,4, Matematikk R1 og R2, ett år på folkehøgskole, som fyller 21 i opptaksåret:

Hun konkurrerer med 45,5 i førstegangsvitnemålskvoten – hvis hun fortsatt har førstegangsvitnemål – og 51,5 i ordinær kvote.

At de to tallene er så ulike er hele grunnen til at førstegangsvitnemålskvoten har lavere grenser: der møter ingen med alders- og tilleggspoeng.

Hva du bør gjøre med det

Ikke ta et mellomår for tilleggspoengenes skyld alene. Det første året gir 4 poeng (2 + 2). Det andre gir 2. Det tredje gir 2. Det fjerde gir 0.

Sjekk hvilken kvote som gjelder deg. Har du førstegangsvitnemål, kan det lønne seg å søke i det året du har det, selv med færre konkurransepoeng.

Og regn det ut i stedet for å anslå. Kalkulatoren tar karakterene, fødselsåret og hva du har gjort, og viser begge summene hver for seg – og hvilke studier de rakk til ved forrige opptak: regn ut poengene dine.

Kilder

Poengreglene er Samordna opptaks poengberegning, og verdiene er de som ligger i beregningskoden vår (lib/grades/admission-points.ts), som er testet mot regelverket.

Språk- og realfagspoengene kommer fra Samordna opptaks egen liste, sist kontrollert 19. juni 2026, med fagkodene verifisert mot Utdanningsdirektoratets Grep-API.

Kjønnspoeng er ikke en generell ordning og står ikke i noen fast liste her, fordi den vedtas per studium og endres mellom opptak. Sjekk studiets egen side hos Samordna opptak.