- Snitt (beståtte)
- 3,15–3,30C
- Stryk
- 1,7–3,7 %
- Kandidater
- 427–482
- År
- 2005–2025
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2005–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
H2025
snitt 2,87–3,08 blant beståtte
2,87–3,08 med stryk
13–15 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,15–3,30
- Snitt med stryk
- 3,04–3,24
- Strykprosent
- 1,7–3,7 %
- Med bokstavkarakter
- 427–482
År for år
21 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2025 | 13–15 | 2,87–3,08 (C) | 0 % |
| 2024 | 9–10 | 2,11–2,20 (D) | 0 % |
| 2023 | 6–9 | 2,14–2,63 (D–C) | 0 % |
| 2022 | 9–11 | 3,30–3,60 (C–B) | 0 % |
| 2021 | 13–15 | 3,29–3,50 (C–B) | 0 % |
| 2020 | 18–20 | 3,00–3,21 (C) | 0 % |
| 2019 | 11–13 | 2,92–3,08 (C) | 0 % |
| 2018 | 43–44 | 3,02 (C) | 2–5 % |
| 2017 | 37–38 | 3,47 (C) | 3–5 % |
| 2016 | 25–26 | 3,16–3,23 (C) | 0 % |
| 2015 | 23 | 3,35 (C) | 0 % |
| 2014 | 20–21 | 3,52–3,60 (B) | 0 % |
| 2013 | 16–20 | 3,53–3,76 (B) | 0 % |
| 2012 | 24–30 | 3,31–3,60 (C–B) | 3–8 % |
| 2011 | 25–28 | 3,19–3,37 (C) | 0 % |
| 2010 | 20–24 | 3,14–3,36 (C) | 0 % |
| 2009 | 13–18 | 2,79–3,21 (C) | 6–14 % |
| 2008 | 21–25 | 3,18–3,43 (C) | 4–9 % |
| 2007 | 27–32 | 2,81–2,96 (C) | 7–14 % |
| 2006 | 31–32 | 3,23–3,28 (C) | 0 % |
| 2005 | 23–28 | 3,33–3,63 (C–B) | 4–8 % |
Ofte stilte spørsmål om DIDASAK1
Hva er snittkarakteren i DIDASAK1 ved UiB?
Snittet blant beståtte er 3,15–3,30, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 427–482 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2005–2025, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i DIDASAK1?
1,7–3,7 % av kandidatene har strøket i DIDASAK1 ved UiB i perioden 2005–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i DIDASAK1?
Den vanligste karakteren i DIDASAK1 er C (39–45 % av kandidatene), og 33–39 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir DIDASAK1?
DIDASAK1 Samfunnskunnskapsdidaktikk 1 gir 7,5 studiepoeng ved Universitetet i Bergen.
Hva ligger du an til i DIDASAK1?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere DIDASAK-emner ved UiB
Emner studentene på DIDASAK1 også tar
- PEDA102 Praktisk pedagogikk - pedagogikk 2. semester 1 883 kandidater
- PEDA101 Praktisk pedagogikk - pedagogikk 1. semester 1 961 kandidater
- DIDAHIS2 Historiedidaktikk 2 528 kandidater
- DIDAHIS1 Historiedidaktikk 1 507 kandidater
- DIDAHUM2 Fagsamtale og muntlig formidling 118 kandidater
- DIDAHUM1 Fagtekst og skriveveiledning 135 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2005–2025 har 427–482 kandidater tatt DIDASAK1 (Samfunnskunnskapsdidaktikk 1) ved Universitetet i Bergen. Snittkarakteren blant beståtte er 3,15–3,30 (C), den vanligste karakteren er C, og 33–39 % ender på A eller B. 1,7–3,7 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2005–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 1,7–3,7 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

