PET660: Reservoarsimulering
- Snitt (beståtte)
- 3,24–3,38C
- Stryk
- 9,4–13,7 %
- Kandidater
- 134–154
- År
- 2014–2021
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2014–2021. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
H2021
snitt 4,13–4,29 blant beståtte
3,30–3,75 med stryk
8–10 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,24–3,38
- Snitt med stryk
- 2,82–3,04
- Strykprosent
- 9,4–13,7 %
- Med bokstavkarakter
- 134–154
År for år
8 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2021 | 8–10 | 4,13–4,29 (B) | 11–22 % |
| 2020 | 11–13 | 3,90–3,91 (B) | 8–17 % |
| 2019 | 7–11 | 2,50–3,00 (C) | 10–25 % |
| 2018 | 29–31 | 3,39–3,45 (C) | 0 % |
| 2017 | 19–22 | 3,21–3,37 (C) | 5–10 % |
| 2016 | 25–29 | 2,96–3,14 (C) | 14–19 % |
| 2015 | 19–20 | 3,06–3,13 (C) | 15–16 % |
| 2014 | 16–18 | 3,00–3,23 (C) | 17–19 % |
Ofte stilte spørsmål om PET660
Hva er snittkarakteren i PET660 ved UiS?
Snittet blant beståtte er 3,24–3,38, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 134–154 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2014–2021, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i PET660?
9,4–13,7 % av kandidatene har strøket i PET660 ved UiS i perioden 2014–2021. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i PET660?
Den vanligste karakteren i PET660 er C (31–36 % av kandidatene), og 34–40 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir PET660?
PET660 Reservoarsimulering gir 10,0 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger.
Hva ligger du an til i PET660?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere PET-emner ved UiS
- PET100 Boring
- PET505 Retningsboring og brønnstrømning
- PET510 Modellering av reservoar og brønnstrømning
- PET110 Geofysikk og brønnlogging
- PET120 Reservoarteknikk
- PET500 PVT i petroleum reservoarer og fluider
- PET515 Energy, Energy Technologies, and Energy System Integration
- PETMAS Masteroppgave i petroleumsteknologi
- PETBAC Bacheloroppgave petroleumsteknologi
- PET200 Produksjon av olje og gass
Emner studentene på PET660 også tar
- PET580 Videregående brønnplanlegging 187 kandidater
- PET535 Moderne brønndesign og nedihullsboringsfysikk 378 kandidater
- PET575 Modellering og kontroll for automatisering og digitalisering 225 kandidater
- GEO502 Reservoar fysikk og kjemi 120 kandidater
- PET690 Brønnkomplettering og intervensjon 124 kandidater
- PET675 Brønnintegritet og Permanent P and A 87 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2014–2021 har 134–154 kandidater tatt PET660 (Reservoarsimulering) ved Universitetet i Stavanger. Snittkarakteren blant beståtte er 3,24–3,38 (C), den vanligste karakteren er C, og 34–40 % ender på A eller B. 9,4–13,7 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2014–2021, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 9,4–13,7 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

