Universitet
Deltidsjobb ved siden av studiene: hvor mye er for mye?
De fleste studenter jobber ved siden av studiene. Men to ting setter grensa: studiepoengene du må bestå for å beholde stipendet, og timene studiet faktisk krever. Slik finner du taket ditt.
Nesten alle studenter jobber litt ved siden av, og det går som regel helt fint. Men det finnes et tak, og det settes av to ting: studiepoengene du må bestå for å beholde stipendet, og timene studiet faktisk krever. Bommer du på det første fordi du jobbet for mye, kan jobben ende med å koste deg mer enn den ga.
Studier er allerede nesten en fulltidsjobb
Et fullt studieår er 60 studiepoeng, og det er lagt opp til å tilsvare full arbeidstid — rundt 40 timer i uka med forelesninger, lesing og innleveringer. En stor deltidsjobb konkurrerer altså direkte om de samme timene. Noen vakter i uka merkes lite; en halv stilling merkes fort i de tunge ukene.
Lånekassen setter grensa fra to kanter
Dette er der mange blir overrasket:
- Inntektsgrensa. Tjener du over en bestemt grense i året, reduseres stipendet ditt. Grensa justeres hvert år, så sjekk det gjeldende tallet hos Lånekassen før du tar på deg mye ekstra.
- Omgjøringen. Stipend-delen av støtten er egentlig et lån som gjøres om til stipend når du består studiepoeng. Består du færre poeng enn planlagt — for eksempel fordi jobben tok overhånd — blir mindre gjort om, og du sitter igjen med gjeld i stedet for støtte.
Med andre ord: jobber du for mye, kan du tape stipend både fordi du tjener for mye og fordi du består for lite.
Hvor grensa faktisk går for deg
Det finnes ikke ett magisk timetall — det avhenger av hvilke emner du har. Tunge innføringsemner tåler mindre slark enn lettere emner senere i graden, og strykprosenten viser hvor marginene er minst. Se den ekte strykprosenten for emnene dine i emnestatistikken, og bruk semesterprognosen: den blander snittet ditt med hva emnene historisk har gitt, så du ser om du har rom for en vakt til — eller bør trappe ned mot eksamen.
Fire grep som holder begge deler i gang
- Legg vaktene utenom eksamens- og innleveringsukene. Det er da studiet krever mest.
- Sikt på å bestå nok studiepoeng til full omgjøring. Det er ofte verdt mer enn noen ekstravakter.
- Sjekk inntektsgrensa før du tar på deg mye i et travelt semester.
- Bruk prognosen før du sier ja til mer. Ser du at du ligger tynt an, er det billigere å takke nei til en vakt enn å stryke.
Kilder
Reglene om inntektsgrense og omgjøring av lån til stipend er fra Lånekassen. Strykprosent og karakterfordelinger er offisielle tall fra HK-dir (DBH).
Se hvor du ligger an før du sier ja til flere vakter
Legg inn emnene dine og bruk semesterprognosen — den blander snittet ditt med hva emnene historisk har gitt, så du ser om du har rom for en jobb til ved siden av.
Åpne kalkulatorenOfte stilte spørsmål
Hvor mye jobber studenter vanligvis ved siden av?
De aller fleste studenter har en form for betalt arbeid ved siden av. Det vanlige er noen få vakter i uka; problemet oppstår når jobben begynner å konkurrere med de tunge ukene i studiet.
Kan jeg miste stipendet hvis jeg jobber for mye?
Ja, på to måter. Tjener du over Lånekassens inntektsgrense, reduseres stipendet. Og består du ikke studiepoengene dine — for eksempel fordi du jobbet for mye — blir ikke lånet gjort om til stipend. Da sitter du igjen med gjeld i stedet for støtte.
Hvor mange studiepoeng må jeg bestå?
For at Lånekassen skal gjøre om lån til stipend, må du bestå studiepoengene du får støtte for. Består du færre, gjøres en mindre del om. Sjekk de gjeldende reglene og grensene hos Lånekassen.
Teller det mot lånet hvis jeg stryker?
Du beholder lånet uansett, men den delen som skulle blitt stipend, blir ikke gjort om når du ikke består. Å stryke er derfor dyrere enn det ser ut — du betaler for et emne du må ta igjen.
Les videre
Birk · Ingeniørstudent
Ingeniørstudent som har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.

