Grunnskolepoeng: slik regnes de ut – og hva som faktisk teller

Grunnskolepoengene er det tallet som avgjør hvilken videregående skole og linje du konkurrerer deg inn på. Og selv om det høres offisielt og komplisert ut, er selve regnestykket noe du kan gjøre på et serviettbrett.

Oppskriften

1. Slå sammen valgfagene. Har du flere valgfag, regn ut snittet av dem med to desimaler. Det snittet er én karakter.
2. Legg sammen alle tallkarakterene dine – standpunkt og eksamen, og valgfagsnittet fra punkt 1. Et fag med IV eller IM teller som 0.
3. Del på antall karakterer og før snittet med to desimaler.
4. Gang snittet med 10.

Har du 4,3 i snitt, har du 43 grunnskolepoeng. Toppscore er 60 (ren sekser i alt), og det skal svært mye til.

Et eksempel: 12 standpunktkarakterer og 2 eksamenskarakterer, 14 tall til sammen. Summen er 61. 61 ÷ 14 = 4,36. Ganget med 10 → 43,6 grunnskolepoeng.

Hva teller – og hva teller ikke

Teller med:

• Alle tallkarakterer i fag (standpunkt).
• Eksamenskarakterene dine – hver av dem som en egen karakter.

Teller ikke:

• Fag med «bestått/ikke bestått» eller «deltatt» (for eksempel utdanningsvalg noen steder).
• Fag du er fritatt fra.
• Orden og oppførsel.
• Fravær. Det står på vitnemålet, men er ikke en del av poengsummen.

Valgfagene teller som én karakter. Har du hatt flere valgfag, regnes snittet av dem ut først, med to desimaler, og det snittet er én karakter i grunnskolepoengene. 5 og 6 i to valgfag blir én 5,5, ikke to karakterer.

En manglende karakter teller ulikt etter hvorfor den mangler. «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) og «ikke møtt til eksamen» (IM) teller som 0 og trekker snittet ned. Er du fritatt fra opplæring eller vurdering i faget, er det ikke med i det hele tatt. Mangler du karakter i mer enn halvparten av fagene, vurderes søknaden individuelt i stedet for etter poeng.

De vanligste misforståelsene

«Eksamen teller dobbelt.» Nei. Eksamen teller som én karakter, akkurat som et standpunkt. Men fordi du har få eksamener, får hver av dem relativt stor vekt på snittet – en dårlig dag på matteeksamen merkes mer enn ett svakt standpunkt.

«Jeg må ha 50 poeng for å komme inn noe sted.» Nei. Poenggrensen settes av søkerne til hver enkelt skole hvert år. På mange skoler og linjer kommer alle kvalifiserte inn, uansett poengsum.

«Grensen fra i fjor gjelder i år.» Ikke nødvendigvis. Grensen flytter seg med søkertallene. Fjorårets tall er en pekepinn, ikke en fasit.

Regn ut dine egne

Du slipper å gjøre mattestykket for hånd. Legg inn karakterene dine i grunnskolepoeng-kalkulatoren, så får du poengsummen med det samme – og du kan se hvordan én karakter opp eller ned flytter tallet. Alt skjer i nettleseren din; ingenting sendes til noen server.

Og lurer du på om poengsummen holder til drømmeskolen? Da er neste steg å se på inntaket til videregående.

To ting som er greie å vite før du starter på videregående: snittet av alle standpunktkarakterer der er 4,25, og medianen 4 (hele fordelingen). Og skolen du havner på betyr noe, men mindre entydig enn tallene ser ut (hvorfor vi ikke rangerer dem).

Kilder

• Opplæringsforskrifta § 4-19: hvordan poengsummen regnes ut, valgfagene, IV og IM, og hva som ikke er med.
• Opplæringsforskrifta § 4-20: individuell vurdering når karakterene mangler i mer enn halvparten av fagene.