Videregående
Hva er et godt snitt på videregående?
Snittet av alle standpunktkarakterer i Norge er 4,25, og medianen er 4. Med 4,0 i snitt er 76 prosent av studiene i Samordna opptak åpne for deg. Her er tallene bak.
Snittet av alle standpunktkarakterer i norsk videregående var 4,25 i skoleåret 2024–25. Medianen er 4. Er du over 4,3, ligger du over gjennomsnittet; er du over 5, er du i den øvre delen.
Men «godt» avhenger helt av hva du skal bruke snittet til, og der er svaret mer oppmuntrende enn folk tror.
Hele fordelingen
Alle standpunktkarakterer der Udir publiserer hele fordelingen, 922 920 karakterer i 2024–25:
| Karakter | Andel | Kumulativt |
|---|---|---|
| 6 | 13,5 % | 13,5 % |
| 5 | 29,4 % | 43,0 % |
| 4 | 29,9 % | 72,9 % |
| 3 | 18,5 % | 91,4 % |
| 2 | 7,8 % | 99,1 % |
| 1 | 0,9 % | 100 % |
43 prosent av alle standpunktkarakterer er 5 eller 6. Bare 8,7 prosent er 1 eller 2. Karakterskalaen brukes ikke symmetrisk: tyngdepunktet ligger på 4 og 5.
Enkeltkarakterer er ikke det samme som snitt
Dette er den vanligste feilslutningen. 43 prosent av karakterene er 5 eller 6, men langt færre enn 43 prosent av elevene har 5 i snitt. Et snitt midler ut: en 6-er og en 4-er blir en 5-er, mens to elever med hver sin karakter blir stående på hver sin.
Andelen 5-ere og 6-ere er altså et tak for hvor vanlig et høyt snitt kan være, ikke et anslag på det. Udir publiserer fordelingen per fag, ikke fordelingen av elevenes snitt, så det siste kan vi ikke regne ut, og vi gjetter ikke.
Hva snittet ditt åpner
Her er det tallet som faktisk betyr noe. Skolepoeng er snittet ganget med 10, og med et førstegangsvitnemål uten realfagspoeng er dette hva som var åpent i hovedopptaket 2026:
| Snitt | Skolepoeng | Åpne studier, førstegangskvote | Åpne studier, ordinær kvote |
|---|---|---|---|
| 3,0 | 30 | 910 (69 %) | 796 (60 %) |
| 3,5 | 35 | 939 (71 %) | 805 (61 %) |
| 4,0 | 40 | 1 004 (76 %) | 855 (65 %) |
| 4,5 | 45 | 1 093 (83 %) | 941 (71 %) |
| 5,0 | 50 | 1 214 (92 %) | 1 052 (80 %) |
| 5,5 | 55 | 1 280 (97 %) | 1 176 (89 %) |
| 6,0 | 60 | 1 316 (100 %) | 1 256 (95 %) |
Av 1 318 studier med sammenlignbare tall.
Legg merke til hvor flatt det er nederst. Med 3,0 i snitt er sju av ti studier åpne, fordi 795 av de 1 318 tok inn alle kvalifiserte i begge kvoter. Der er spørsmålet ikke poeng, men om du oppfyller fagkravene.
Og legg merke til hvor bratt det er øverst. Forskjellen mellom 5,5 og 6,0 er bare 36 studier i førstegangskvoten, men de 36 er medisin, psykologi og indøk. Det er der hver tidels karakter faktisk avgjør noe.
Fagene som trekker ned, og opp
Snittet varierer mye mellom fag. Blant fag med minst 3 000 elever:
| Lavest snitt | Standpunkt |
|---|---|
| Matematikk 1P-Y BA | 3,3 |
| Matematikk 1P-Y HS | 3,4 |
| Matematikk 2P-Y | 3,4 |
| Naturfag vg1 BA | 3,4 |
| Norsk sidemål vg3 påbygging | 3,4 |
| Matematikk 1P | 3,5 |
| Høyest snitt | Standpunkt |
|---|---|
| Toppidrett 1 og 2 | 5,1 |
| Aktivitetslære 3 | 5,0 |
| Breddeidrett 1 | 5,0 |
| Kroppsøving vg3 | 5,0 |
| Aktivitetslære 1 og 2 | 4,9 |
| Treningsledelse 2 | 4,9 |
Matematikk i den ene enden, kroppsøving og idrett i den andre. Avstanden er 1,7 karakterer, altså mer enn halvparten av hele skalaen fra 1 til 6.
Kroppsøving og idrett er samtidig de eneste fagene der guttene ligger foran jentene. I 300 av 379 fag er det motsatt, og forskjellen er 0,29 karakterer i snitt (tallene).
Per faggruppe:
| Faggruppe | Elevtall | Snitt |
|---|---|---|
| Programfag studieforberedende | 254 378 | 4,55 |
| Programfag naturbruk | 9 768 | 4,41 |
| Programfag helse- og oppvekstfag | 45 986 | 4,20 |
| Fellesfag | 632 359 | 4,17 |
| Programfag elektro og datateknologi | 20 958 | 4,14 |
| Programfag teknologi- og industrifag | 32 801 | 4,01 |
| Programfag bygg- og anleggsteknikk | 19 746 | 3,98 |
| Programfag restaurant- og matfag | 4 537 | 3,94 |
Programfagene på studieforberedende ligger nesten fire tideler over fellesfagene. Det er verdt å ha i bakhodet når du velger programfag: realfagspoeng er ikke verdt en dårlig karakter, men programfagene du faktisk liker gir i snitt bedre karakterer enn fellesfagene du må ha.
Eksamen trekker litt ned
Tallene over er standpunkt. På vitnemålet står også eksamenskarakterene, og skriftlig eksamen ligger i snitt 0,55 under standpunkt.
Effekten på snittet ditt er likevel liten, fordi eksamen er få karakterer blant mange. Har du tre eksamenskarakterer blant 25 på vitnemålet, og hver av dem ligger 0,55 under standpunkt, trekker det snittet med rundt 0,07. Landssnittet for et helt vitnemål ligger altså litt under 4,25, men ikke mye.
Så: hva er et godt snitt?
Det ærlige svaret er at spørsmålet er stilt feil vei. Snittet er ikke en karakterbok på deg selv, det er en nøkkel til en dør, og dørene har veldig forskjellige krav.
- Sikter du mot et studium som tar inn alle kvalifiserte (795 av de 1 318 i 2026), er snittet nesten irrelevant. Fagkravene er det som gjelder.
- Sikter du mot midten, rundt 45 til 55 poeng, betyr hver tidel noe, og realfagspoeng betyr mye.
- Sikter du mot toppen, er du i en konkurranse der 60 skolepoeng, altså rent seksersnitt, så vidt holder i førstegangskvoten.
Finn ut hvilken av de tre du er i før du bekymrer deg for tallet. Grensene for det studiet du faktisk vurderer, står på studiesidene, og ditt eget snitt og poeng regner du ut i kalkulatoren.
Kilder
Karakterfordelingen er fra Utdanningsdirektoratets statistikkportal, datasettet for karakterer i videregående (ResultatFagV), skoleåret 2024–25, hentet 25. august 2026. Landssnittet på 4,25 er vektet med elevtall over de 454 fagene med publisert standpunktsnitt (1 048 135 karakterer). Fordelingstabellen bygger på de 153 fagene der hele fordelingen er publisert, 922 920 karakterer, siden Udir prikker enkeltceller med få elever.
Poenggrensene er hovedopptaket 2026 fra Samordna opptak, hentet 3. september 2026, for de 1 318 studiene med tall i begge kvoter på den vanlige poengskalaen.
Regn ut ditt eget snitt
Legg inn karakterene, så får du snitt, karakterpoeng, skolepoeng og konkurransepoeng ferdig utregnet, og hvilke studier du kommer inn på. Alt skjer i nettleseren din.
Åpne kalkulatorenOfte stilte spørsmål
Hva er gjennomsnittskarakteren på videregående?
4,25 for alle standpunktkarakterer i skoleåret 2024–25, vektet med elevtall. Medianen er 4: 30 prosent av karakterene er 4-ere, og 43 prosent er 5 eller 6.
Er 4 i snitt bra?
4 er den vanligste enkeltkarakteren og litt under landssnittet på 4,25. Med 40 skolepoeng var 76 prosent av studiene i Samordna opptak åpne i førstegangsvitnemålskvoten i 2026. Det er et helt brukbart utgangspunkt for de fleste studier, men ikke for medisin, psykologi eller indøk.
Er 5 i snitt bra?
Ja. Med 50 skolepoeng var 92 prosent av studiene åpne i førstegangskvoten i 2026. De resterende 8 prosentene er de mest søkte studiene, og der trengs realfagspoeng eller mer.
Hva er snittet i de vanskeligste fagene?
Matematikk på praktisk nivå ligger lavest: Matematikk 1P-Y BA har 3,3 i standpunkt og Matematikk 1P 3,5. Toppidrett og kroppsøving ligger høyest, rundt 5,0 til 5,1.
Trekker eksamenskarakterene ned snittet mitt?
Litt. Skriftlig eksamen ligger i snitt 0,55 under standpunkt, men eksamen er få karakterer av mange på vitnemålet. Med tre eksamener blant 25 karakterer trekker det snittet rundt 0,07 ned.
Les videre
Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU
Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.
LinkedIn
