Hva koster det å være student? Regnestykket for 2026–27

Basislånet fra Lånekassen er 15 488 kroner i måneden i studieåret 2026–27, utbetalt i elleve måneder. SIFOs referansebudsjett sier at vanlig forbruk for en student koster 12 192–12 687 kroner i måneden – og da er ikke bolig og strøm regnet med. Fordeler du lånet over hele året, sitter du igjen med 1 510–2 005 kroner til husleie.

Det er hele svaret. Resten av artikkelen handler om hvorfor det tallet er så lavt, og hva du kan gjøre med det.

De to tallene som møter hverandre

Lånekassen og SIFO snakker aldri sammen. Lånekassen sier hva du får; SIFO sier hva livet koster. Setter du dem ved siden av hverandre, ser regnestykket slik ut:

Til sammenligning: det finnes knapt et hybelrom i en norsk studieby til 2 000 kroner. Studentsamskipnadene ligger typisk vesentlig høyere, og det private markedet enda høyere.

Konklusjonen er ikke at du ikke har råd til å studere. Den er at basislånet alene ikke dekker et vanlig forbruk pluss bolig, og at nesten alle må ha noe i tillegg: jobb, sparing, eller hjelp hjemmefra.

Juli er hullet ingen snakker om

Lånekassen betaler ut fra august til juni. Juli er ikke en støttemåned.

Utgiftene dine bryr seg ikke om det. Husleia løper, maten koster det samme, og du står med et underskudd på 12 192–12 687 kroner i den ene måneden ingenting kommer inn.

Det er derfor det er misvisende å regne studieøkonomi som «15 488 i måneden». Du får et større beløp i elleve måneder og ingenting i den tolvte, og det er ditt ansvar å fordele det. De fleste oppdager juli første gang de står i den.

Praktisk: legg av rundt tusen kroner i måneden gjennom året, eller regn med å jobbe i juli. Det er den samme summen enten du planlegger den eller ikke.

Bare 15 prosent blir stipend med det første

En vanlig misforståelse er at 40 prosent av lånet blir stipend hvis du består fagene dine. Det stemmer ikke lenger.

Fra og med 2025–26 er fordelingen snudd:

• 15 prosent følger studiepoengene du består
• 25 prosent kommer først når du har fullført en hel grad

Består du 60 studiepoeng i året, blir 25 555 kroner av årets basislån gjort om til stipend. Resten er lån inntil du står med vitnemålet.

Fullfører du graden, blir det 68 147 kroner av årets basislån – men 102 221 kroner per studieår er lån du skal betale tilbake uansett. Over en treårig bachelor er det i overkant av 300 000 kroner i gjeld selv med full omgjøring.

Eldre forklaringer på nettet oppgir 25 prosent på studiepoeng og 15 på grad. De beskriver reglene før 2025.

Har du allerede lagt inn karakterene dine i kalkulatoren, regner økonomisiden ut omgjøringen din automatisk – den bruker de samme studiepoengene, og alt skjer i nettleseren din.

Hva SIFO ikke har med

Referansebudsjettet er det nærmeste Norge har et offisielt svar på hva vanlig forbruk koster, men det har to viktige forbehold som er lette å overse:

1. Bolig, strøm og andre boutgifter er ikke med. For en student er det som regel de to største utgiftene, så budsjettet er ikke et komplett regnskap.
2. Kollektivprisen bygger på eksempelpriser fra Oslo. Bor du et annet sted, er den posten en pekepinn og ikke et tall for din by.

Det betyr at «12 192–12 687 kroner» er gulvet, ikke taket. Legg til husleie, strøm, semesteravgift og pensum, og du er over det basislånet dekker.

Slik setter du opp ditt eget

Et årstall skjuler at månedene er ulike. Strøm koster mer i januar enn i juli, støtten stopper i én måned, og en semesteravgift kommer to ganger i året, ikke tolv.

Budsjettet på økonomisiden er derfor satt opp måned for måned, ikke som ett gjennomsnitt. Du kan legge inn husleia di, se hvilke måneder som går i minus, og få med at juli er tom. Det starter i inneværende måned – et budsjett du setter opp i august handler om august.

To ting til som flytter budsjettet

Månedene er ikke like. Utbetalingen er 30 976 kroner i august og januar og 11 616 i de åtte månedene etter, altså 3 872 mindre enn månedssatsen alle siterer. Hele utbetalingsplanen står i når kommer pengene fra Lånekassen.

Jobber du mye, kan stipendet forsvinne. Fribeløpet er 234 821 kroner for 2026, og over det taper du 5 500 kroner stipend per 10 000 tjent. Uten fullført grad er hele stipendet borte ved 281 285 kroner. Regnestykket står i fribeløpet: hvor mye kan du tjene som student.

Og skal du på utveksling: prisnivået ute er lavere enn hjemme i 25 av 29 Erasmus-land, i flere av dem under halvparten. Se hvor Erasmus-stipendet rekker lengst.

Kilder

• Lånekassen: satsene for 2026–2027 – basislån per måned og antall støttemåneder
• Lånekassen: omgjøring av basislån til stipend – 15 prosent på studiepoeng, 25 på fullført grad
• Lånekassen: inntekt og formue – fribeløpet og behovsprøvingen
• SIFOs referansebudsjett – Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet, tall for 2026

Alle beløp er hentet 3. og 6. august 2026 og gjelder studieåret 2026–27. Satsene endres hvert år, som regel i mai–juni.