Hopp til innhold
Alle artikler

Universitet

Hvilken måned er verst for studentøkonomien?

9. september 20264 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

Juli, uten konkurranse: null i støtte. Men i åtte av elleve støttemåneder er utbetalingen 11 616 kroner, altså under SIFOs billigste forbruksbudsjett før husleie.

Juli, uten konkurranse. Lånekassen betaler ut i elleve måneder, og juli er den tolvte: null kroner inn, mens husleia løper som før.

Men den måneden vet de fleste om. Det som overrasker flere er at utbetalingen i åtte av de elleve støttemånedene er 11 616 kroner – mindre enn SIFOs billigste forbruksbudsjett for en student, før husleie i det hele tatt er nevnt.

Hele året, måned for måned

MånedUtbetalingStrøm mot ditt eget snitt
Januar30 976 kr1,41 ×
Februar11 616 kr1,30 ×
Mars11 616 kr1,29 ×
April11 616 kr1,08 ×
Mai11 616 kr0,85 ×
Juni15 488 kr0,62 ×
Juli0 kr0,56 ×
August30 976 kr0,59 ×
September11 616 kr0,75 ×
Oktober11 616 kr1,00 ×
November11 616 kr1,18 ×
Desember11 616 kr1,38 ×

Strømkolonnen er ikke kroner, men hvor mye måneden koster i forhold til ditt eget gjennomsnitt. Januar koster 2,5 ganger så mye som juli. Betaler du 700 i snitt, blir januar rundt 990 og juli rundt 390.

De tre vanskelige periodene

Juli. Den eneste måneden helt uten inntekt fra Lånekassen. Underskuddet er hele forbruket ditt, minst 12 192 kroner etter SIFO, pluss husleie.

September til desember. Utbetalingen faller fra 30 976 til 11 616, samtidig som strømmen stiger fra 0,59 til 1,38 ganger snittet. Inntekten går ned i samme takt som den største variable utgiften går opp.

Februar til mai. Samme mønster en gang til, med tre måneder på 1,3 eller mer i strøm og 11 616 inn.

Legg merke til at det ikke er august og januar som er problemet, selv om det er de månedene folk bekymrer seg for. De er dobbel sats. Problemet er de fire månedene etter.

Regnestykket som ikke går opp

Kroner per måned
Utbetaling i de åtte magre månedene11 616
SIFO: billigste studentbudsjett, uten bolig12 192
Differanse før husleie og strøm−576

SIFOs referansebudsjett er det nærmeste Norge har et offisielt anslag på hva vanlig forbruk koster, og det dekker mat, klær, hygiene, kollektivtransport, husholdningsartikler og fritid. Bolig, strøm og andre boutgifter er ikke med.

Med andre ord: i åtte av elleve måneder dekker basislånet ikke engang forbruket uten bolig. Det er ikke en kritikk av noen; det er tallet, og det forklarer hvorfor nesten alle studenter har jobb, sparing eller hjelp hjemmefra i tillegg.

Tre grep som faktisk hjelper

  1. Behandle augustutbetalingen som to måneder. Sett av 15 488 med én gang, så er de fire magre høstmånedene dekket. Det samme i januar.
  2. Legg av til juli gjennom året. Rundt tusen kroner i måneden, eller regn med å jobbe i juli. Det er den samme summen enten du planlegger den eller ikke.
  3. Ikke la strømmen overraske deg i januar. Er du på spotpris uten fastbeløp, kommer den dyreste regningen i den måneden du nettopp har brukt opp semesterstartpengene.

Og før du tar på deg mange vakter: fribeløpet er 234 821 kroner for 2026, og over det taper du 5 500 kroner i stipend for hver 10 000 du tjener.

Sett det opp for deg selv

Tallene her er de nasjonale. Husleia di, byen din og strømavtalen din er det ikke. Budsjettet på økonomisiden er satt opp måned for måned med utbetalingsprofilen og strømkurven lagt inn, så du legger bare til dine egne linjer og ser hvilke måneder som går i minus.

Det starter i inneværende måned, ikke i januar: et budsjett du setter opp i september handler om september.

Kilder

Strømkurven er regnet ut fra graddagstall: hvor mange grader under 17 °C det er i hver måned, ganget med antall dager, snittet over 34 norske byer med månedsnormaler fra Open-Meteos arkiv. Vi antar at halve strømregningen følger oppvarmingsbehovet og halve er lys, varmtvann og apparater året rundt. Den halvparten er vårt anslag og ikke et tall vi har kilde på – SSBs egen månedsserie for energibruk i husholdninger ble avsluttet i 2021. Derfor er kurven en form, ikke en fasit, og i budsjettet kan du slå den av.

Sett opp ditt eget budsjett

Måned for måned, med utbetalingsprofilen og strømkurven lagt inn. Du legger til husleia di og ser hvilke måneder som faktisk går i minus.

Åpne kalkulatoren

Ofte stilte spørsmål

Hvilken måned er tøffest økonomisk som student?

Juli. Lånekassen betaler ut i elleve måneder, august til juni, og juli er den tolvte. Da kommer det ingenting, mens husleie og mat løper som før.

Er basislånet nok til å leve av?

Ikke alene. I åtte av elleve støttemåneder er utbetalingen 11 616 kroner, mens SIFOs billigste studentbudsjett uten bolig er 12 192. Du ligger altså 576 kroner under før husleie og strøm er regnet med.

Når er strømregningen høyest?

Januar. Målt på oppvarmingsbehovet gjennom året koster januar 2,5 ganger så mye som juli. Desember og februar ligger like bak.

Hvorfor er august og januar så store utbetalinger?

De er dobbel månedssats, 30 976 kroner, fordi semesterstart koster mest: depositum, pensum, semesteravgift og flytting. Beløpet hentes inn igjen ved at de påfølgende månedene er 25 prosent lavere.

Hva bør jeg sette av fra augustutbetalingen?

Minst én månedssats, altså 15 488 kroner. Da dekker du underskuddet i de fire magre høstmånedene. Skal du også dekke juli, må du legge av rundt tusen kroner ekstra i måneden gjennom året.

Les videre

BS

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.

LinkedIn