Hva mister du hvis du dropper Matematikk R2?

107 studieprogram krever Matematikk R2, og det finnes ikke noe annet fag som dekker kravet. Dropper du R2, er de stengt – uansett hvor gode karakterer du ellers har. Fysikk 1 stenger 97 studier på samme måte.

Dette er fagkrav, ikke poeng. Poeng avgjør om du er god nok i konkurransen. Fagkrav avgjør om du får være med i det hele tatt.

Hva de 107 studiene er

Nesten alt som heter ingeniør eller sivilingeniør. Fordelt på lærested:

Kravet kommer i fire varianter, som alle inkluderer R2:

• R1 + R2 + Fysikk 1 – 72 studier. Standardkravet til sivilingeniør og ingeniør.
• R1 + R2 + ett realfag (1+2) – 16 studier.
• R1 + R2 med snitt 4 + Fysikk 1 – 16 studier. Her holder det ikke å bestå; du må ha snitt 4 eller bedre i R2.
• R1 + R2 + ett realfag eller samfunnsøkonomi (1+2) – 3 studier.

Du finner hele lista, studium for studium, på siden om Matematikk R2.

R1 er ikke det samme som R2

En forskjell som overrasker mange: R1 kan erstattes, R2 kan ikke.

Der R1 kreves, godtas Matematikk S1 + S2 i stedet. Det er derfor R1 står med null studier som krever det absolutt – men er ett av flere godkjente fag på 194 studier.

R2 har ingen slik utvei. Ingen kombinasjon av S-matematikk dekker den.

Det betyr at valget mellom S-løpet og R-løpet på videregående er større enn det ser ut. S1 + S2 holder deg med i mye, men ikke i de 107.

Fysikk 1 og de andre

R2 er ikke det eneste faget som stenger dører:

Skillet mellom de to kolonnene er viktig. «Krever det absolutt» betyr at ingenting annet duger. «Ett av flere» betyr at faget teller, men at et annet realfag ville gjort samme nytten – for eksempel der kravet er «R1 og ett av: R2, Fysikk 1+2, Kjemi 1+2, Biologi 1+2, Informasjonsteknologi 1+2, Geofag 1+2 eller Teknologi og forskningslære 1+2».

Å blande de to er lett, og det gir feil svar. Fysikk 1 er nødvendig for 97 studier – ikke for de 63 andre, der du kan velge noe helt annet.

Du kan ta det opp igjen

Å droppe R2 er ikke endelig. Fagkrav kan tas som privatist etterpå, og de teller like fullt som om du tok dem på videregående.

Prisen er tid: du må melde deg opp, lese faget på egen hånd eller ved en privatistskole, og ta eksamen. Mange bruker et år på det mellom videregående og studiestart.

Men det er en forskjell på å velge bort et fag med åpne øyne og å oppdage i mars at studiet du vil søke på krever noe du ikke har.

Sjekk studiet før du velger fag

Hvert studium på Karakterportalen viser fagkravet sitt, og du kan gå den andre veien også: fra faget til studiene det åpner.

Skal du regne på om du kommer inn, ikke bare om du er kvalifisert, tar poengkalkulatoren resten – skolepoeng, konkurransepoeng og poenggrensene fra siste opptak.

Og tar du R2 fordi du sikter mot ingeniør: det er verdt å vite at ingeniørstudiene har de tyngste emnene i landet, 20 til 28 prosent stryk i emnene studentene tar (her er tallene), og at IT- og teknologiyrkene nå ligger øverst i ledighetsstatistikken (her er de tallene). Ingen av delene er et argument mot å velge R2. Begge er verdt å vite på forhånd.

Kilder

• Samordna opptak: liste over kravkoder – den offisielle ordlyden i hvert fagkrav
• Samordna opptak: spesielle opptakskrav – hva fagkrav er, og hvordan de skiller seg fra poeng

Tallene er talt over de studieprogrammene vi har en verifisert kobling til Samordna opptak for. Et studium uten slik kobling står som «ikke bekreftet» på sin egen side i stedet for å bli gjettet inn i lista – så tallene her er et gulv, ikke et tak.