Hvilke studier har de tøffeste emnene?

Studenter på teknologiprogrammer stryker i 10,8 prosent av eksamenene sine. Jusstudenter stryker i 3,7. Medianstudieprogrammet ligger på 7,5.

Tallene kommer fra en kobling nesten ingen bruker: DBH oppgir hvilket studieprogram hver karakterrad hører til, og med den kan man regne strykprosenten for emnene et studium faktisk består av, ikke bare for enkeltemner.

Per fagområde

Strykprosent i emnene studentene tar, vektet med hvor mange som tar hvert emne:

Juss ligger nederst. Det er det mest overraskende tallet i tabellen, gitt studiets rykte. Forklaringen er neppe at det er lett: opptaket er blant landets tøffeste, så studentene er sterkt selektert før første eksamen. Det som er tungt med juss er pensumets størrelse og at karakteren avgjør jobben, ikke risikoen for å stryke.

Motsatt i ingeniørfagene, som tar inn bredt og har store obligatoriske matematikk- og fysikkemner tidlig.

Programmene i toppen

Studieprogram med minst 500 kandidater i koblingen og minst ti emner:

Ingeniørutdanninger og farmasi dominerer. Legg merke til snittkolonnen: den ligger rundt 2,6 til 2,9, altså mellom D og C. Det er ikke bare flere som stryker – hele fordelingen ligger lavere.

Programmene i bunnen

Profesjonsstudiet i psykologi er interessant her. Det er blant landets aller vanskeligste studier å komme inn på, og blant de aller letteste å bestå eksamenene i. Igjen er det seleksjonen: når inntaket ligger på 68 poeng, er det få igjen som stryker.

Sykepleie ligger i begge ender

Det tydeligste eksempelet på at tallet ikke måler «hvor vanskelig faget er»:

Det er den samme utdanningen med de samme læringsmålene. Forskjellen ligger i hvordan lærestedene bygger emnene: hvor mange store, obligatoriske eksamener med bokstavkarakter det er, hvor mye som vurderes som bestått/ikke bestått, og hvor strengt anatomi og fysiologi vurderes.

Det er verdt å vite når du søker: strykprosenten din avhenger av lærestedet, og ikke bare av utdanningen.

Hvordan tallene er regnet ut

DBH oppgir studieprogramkoden på karakterradene i tabell 308, og de kodene er de samme som studieprogrammene rapporteres med i tabell 370. Det gjør at et emne kan knyttes til studieprogrammene studentene kommer fra, uten navnematching og uten gjetting.

For hvert studieprogram summerer vi strykprosenten i alle emner studentene tar, vektet med hvor mange av dem som tar hvert emne. Analysen dekker 624 studieprogram som har minst 500 kandidater i koblingen og minst ti emner med karakterdata.

Fire forbehold:

• Vinduet er ikke det samme. Koblingen mellom emne og program dekker de siste årgangene, mens strykprosenten per emne er regnet over hele emnets historikk. Emners strykprosent er stabil over tid, men de to tallene er ikke fra nøyaktig samme periode.
• Emner deles. Et innføringsemne i matematikk tas av studenter fra mange program, og teller for alle. Det er meningen: du møter det emnet uansett hvilket av programmene du går på.
• Læresteder fører ulikt. Andelen emner med bokstavkarakter mot bestått/ikke bestått varierer, og det påvirker tallet uten å si noe om vanskelighetsgrad.
• Høy strykprosent er ikke dårlig kvalitet. Det er oftest et signal om store obligatoriske emner tidlig i løpet, med stort sprik i forkunnskaper.

Hva du bør gjøre med det

Sikter du mot ingeniør, farmasi eller økonomi ved et lærested med tall i toppsjiktet, er poenget ikke å velge noe annet. Poenget er å vite at de første matematikk- og kjemiemnene er der løpet avgjøres, og planlegge deretter.

Emnene i studiet ditt, med karakterfordeling og strykprosent for hvert av dem, ligger på studiesidene. De største og tyngste enkeltemnene står i emnene flest stryker i.

Kilder

Alle tall er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH): karakterfordelinger og studieprogramkoder fra tabell 308, studieprogrammene fra tabell 370. Datasettene er hentet i august 2026 og dekker emner ved 47 læresteder.

Strykprosent er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater, og snittet er regnet blant beståtte (A = 5 til E = 1, F utenfor). Det er de samme formlene emnesidene bruker, fra den samme funksjonen, så tallene her og der kan ikke bli uenige.