Hver femte eksamen får ingen karakter

I 2025 ble det avlagt 1 321 576 vurderinger i norsk høyere utdanning. 289 274 av dem fikk ingen karakter – bare bestått eller ikke bestått.

Det er 21,9 prosent. Og ingenting av det havner i karaktersnittet ditt.

Fordelingen

Nivå betyr overraskende lite: 20,7 prosent på lavere nivå mot 23,0 prosent på høyere. Masteroppgaven får som regel bokstavkarakter, så master trekker ikke opp så mye som man skulle tro.

Men lærestedet betyr enormt

Ved Politihøgskolen er over halvparten av alt du gjør uten karakter. Ved BI er det under én av tjue.

Det er ikke en liten forskjell i praksis. To studenter med samme arbeidsmengde kan ha snitt bygget på helt ulike andeler av studiet sitt.

Hva det betyr for snittet ditt

Et bestått-emne er usynlig i snittet. Det teller verken som teller eller nevner. Studiepoengene teller for graden, men karakteren finnes ikke, så den kan verken løfte eller senke deg.

Konsekvensen er at snittet ditt er beregnet på en delmengde av studiet. Går du på et sted der 40 prosent er bestått/ikke bestått, hviler snittet på 60 prosent av arbeidet ditt.

Det har to sider:

• Et svakt emne uten karakter skader ikke. Praksisperioder, HMS-kurs og laboratoriekurs som er tunge å komme gjennom, koster deg ingenting i snitt.
• Et sterkt emne uten karakter hjelper ikke heller. Har du lagt hundre timer i en praksisperiode og gjort det strålende, ser ingen det i tallet.

Fordi universitetssnittet er vektet etter studiepoeng, kan dette flytte mye. Vi har regnet på hvordan vektingen slår ut i Hva er studiepoeng?

Og for sammenligninger mellom læresteder

Dette er verdt å ha i bakhodet neste gang noen sammenligner karakterer på tvers.

Når 53 prosent av vurderingene ved ett lærested og 4 prosent ved et annet holdes utenfor karakterstatistikken, sammenligner man ikke det samme utvalget av arbeid. Hvilke emner som får karakter er et valg lærestedet tar, og valget faller systematisk ulikt: praksis, ferdighetstrening og obligatoriske kurs er oftest uten karakter, mens skriftlige eksamener er med.

Et lærested med mye praksis får derfor et karaktersnitt som beskriver den teoretiske delen av utdanningen – ikke hele den.

Det gjelder også våre egne tall. Alle artiklene våre om karakterfordeling holder bestått/ikke bestått utenfor, fordi en «bestått» verken er eller ikke er en A. Det er riktig regnet, men det betyr at de beskriver 78 prosent av virkeligheten.

Hva du bør gjøre med det

Sjekk vurderingsformen før du planlegger innsatsen. Et emne uten karakter har en terskel, ikke en skala. Det du trenger er å komme over den.

Ikke bruk snittet som mål på arbeidsmengde. De to henger dårligere sammen enn folk tror, særlig på profesjonsutdanninger.

Og sjekk emnet. Hvert emne har sin egen side med vurderingsform og karakterfordeling – slå det opp.

Kilder

Tallene er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026, og tallene gjelder 2025.

«Vurderinger» er alle avlagte eksamener med registrert resultat: bokstavkarakter A–F, pluss kodene for bestått og ikke bestått. Tabellen per lærested tar med de 25 lærestedene som hadde minst 5 000 vurderinger i 2025.

Nivåinndelingen er DBHs egen emnekode, der LN, B3, AR og HK regnes som lavere nivå og HN og M2 som høyere. Emner uten nivåkode er med i landstallet, men ikke i nivåfordelingen.

Andelen sier ingenting om hvorfor et emne er uten karakter. DBH fører resultatkoden, ikke begrunnelsen, så fordelingen mellom praksis, obligatoriske kurs og emner der lærestedet bevisst har valgt bestått/ikke bestått, er ikke noe disse tallene kan skille.