Universitet

Hva er et godt karaktersnitt på universitetet?

7. september 20265 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

Snittet i Norge er rundt 3,35, altså C. Et snitt på 4,0 er klart over gjennomsnittet, og under 3,0 er lavere enn de fleste. Her er fordelingen.

Snittet for alle beståtte karakterer ved norske universiteter og høyskoler var 3,33–3,36 i 2025. Med A som 5 og E som 1 er det en C, og det er ikke et tall som svinger: siden 2004 har det ligget mellom 3,1 og 3,4 hvert eneste år.

Så et snitt på 3,4 er helt normalt. 4,0 er klart over gjennomsnittet. Under 3,0 ligger du lavere enn de fleste. Her er tallene bak.

Hele fordelingen, 2025

Dette er alle karakterene norske læresteder rapporterte inn for 2025: rundt 1,07 millioner bokstavkarakterer, pluss rundt 274 000 «bestått» og 17 000–18 000 «ikke bestått» uten bokstav.

Karakter	Antall	Andel av bokstavkarakterene
A	171 050–176 392	15,8–16,6 %
B	293 045–295 847	27,0–27,8 %
C	294 554–297 609	27,2–28,0 %
D	144 626–150 419	13,4–14,1 %
E	73 988–79 392	6,8–7,5 %
F	82 397–87 359	7,6–8,2 %

Tallene er spenn fordi HK-dir ikke oppgir antallet når bare én eller to fikk en karakter i et emne. Hver slik celle er regnet som én eller to.

B og C er like vanlige, så like at de skjulte cellene avgjør hvilken som er størst: C kan ligge opptil 4 600 karakterer foran B eller 1 300 bak. Ser vi bare på vårsemesteret 2025, var B vanligst uansett.

Tre tall er verdt å feste seg ved:

43–44 prosent av karakterene er A eller B.
Rundt 71 prosent er C eller bedre.
Medianen er C. Deler du alle karakterene på midten, ligger skillet inni C-bunken.

Hva «godt» betyr, praktisk

Karakterer betyr ikke det samme på tvers av studieløpet. Den største enkeltfaktoren er hvor langt i graden emnene ligger.

Nivå	Kandidater 2025	Snitt	Strykprosent	A-andel
Lavere nivå (bachelor)	1 045 948–1 063 826	3,26–3,28	8,4–8,9 %	14,4–15,0 %
Høyere nivå (master)	285 847–296 360	3,59–3,65	2,9–3,6 %	21,1–22,6 %

Et masteremne gir i snitt rundt en tredjedels karakter mer enn et bacheloremne, og strykprosenten er rundt en tredjedel så høy. Det trenger ikke bety at masteremnene er lettere: de som tar dem, har allerede bestått tre år.

Konsekvensen for deg: et snitt på 3,3 i første studieår er noe annet enn et snitt på 3,3 på master. Sammenlign med ditt eget nivå, ikke med landssnittet for alt.

Snitt er ikke det samme som enkeltkarakterer

Det er lett å regne feil her. 43–44 prosent av karakterene er A eller B, men langt færre enn 43 prosent av studentene har et snitt på 4,0 eller bedre. Et snitt midler ut: én A og én C blir en B, mens to studenter med hver sin karakter blir stående på hver sin. Jo flere emner du har, jo nærmere midten trekker snittet ditt.

Derfor er A- og B-andelen et tak for hvor vanlig et høyt snitt kan være, ikke et anslag på det.

Læresteder ligger ulikt, men ikke slik du tror

Lærested	Emner	Karakterer 2025	Snitt	Strykprosent
NHH	257	23 109–23 360	3,85–3,86	1,8–2,1 %
Kristiania	574	44 163–44 974	3,43–3,45	6,8–7,2 %
UiO	1 682	75 375–77 696	3,38–3,42	5,5–6,0 %
NTNU	3 210	187 195–191 071	3,39–3,42	6,1–6,6 %
BI	839	154 323–155 077	3,36–3,37	9,2–9,3 %
UiB	1 229	55 466–57 315	3,31–3,35	6,8–7,3 %
UiS	948	40 895–42 153	3,28–3,32	7,4–8,0 %
UiA	1 150	52 378–53 994	3,27–3,31	6,9–7,6 %
UiT	1 358	43 768–45 964	3,24–3,30	7,5–8,4 %
OsloMet	1 149	68 631–70 201	3,25–3,28	9,4–10,0 %
HVL	1 141	50 760–52 327	3,24–3,28	7,8–8,5 %
USN	1 312	61 869–63 861	3,15–3,19	11,4–12,1 %

Avstanden fra topp til bunn er rundt 0,7 karakterpoeng, og det er fristende å lese den som at noen steder gir bedre karakterer. Det kan ikke tabellen vise.

NHH har bare økonomifag. USN og OsloMet har store profesjonsutdanninger med obligatoriske emner tidlig i løpet. Tabellen blander fagsammensetning, studentgrunnlag og sensurpraksis, og kan ikke skille dem. Den sier hva som faktisk deles ut, og det er noe annet enn hvor strengt det rettes.

Vil du sammenligne noe som faktisk er sammenlignbart, må du ned på emnenivå. Det kan du gjøre i emnestatistikken: karakterfordeling, snitt og strykprosent for hvert enkelt emne, år for år.

Snittet ditt regnes studiepoengvektet

En siste ting folk regner feil på. Universitetssnittet er vektet med studiepoeng, ikke et rett gjennomsnitt av karakterene. Et emne på 15 studiepoeng teller tre ganger så mye som et på 5.

Og en F holdes utenfor: strøkne emner mangler studiepoengene, men trekker ikke ned snittet. Det er slik lærestedene regner, og slik kalkulatoren vår regner.

Kilder

Tallene er hele karakterfordelingen fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, som er lærestedenes egen innrapportering. Datasettet vårt er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder, fra 2004 til 2025. Til sammen over 18 millioner karakterer.

Snittet er regnet med Kunnskapsdepartementets vanlige poengverdier (A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1) blant beståtte karakterer, altså uten F, slik snittet på vitnemålet regnes. Strykprosenten er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. Nivåinndelingen er DBHs egen kode for emnenivå.

Når bare én eller to fikk en karakter i et emne, oppgir HK-dir 0. Vi regner hver slik celle som én eller to, og tallene blir spenn.

Se ditt eget snitt mot landssnittet

Legg inn emnene dine, så får du snittet studiepoengvektet slik lærestedet regner det. Alt skjer i nettleseren din.

Åpne kalkulatoren

Ofte stilte spørsmål

Hva er gjennomsnittskarakteren på universitetet i Norge?

3,33–3,36 blant beståtte karakterer i 2025, der A = 5 og E = 1. Det tilsvarer en C. Snittet har ligget mellom 3,1 og 3,4 hvert eneste år siden 2004.

Er C en dårlig karakter?

Nei. C og B er de vanligste karakterene i Norge, og C ligger midt i fordelingen. I 2025 fikk 27–28 prosent C, omtrent like mange som B, og medianen blant alle bokstavkarakterer var C. En C er per definisjon gjennomsnittlig, ikke svak.

Er 4,0 i snitt bra?

Ja. Bare 43–44 prosent av enkeltkarakterene er A eller B, og et snitt på 4,0 krever at flertallet av emnene dine ligger der. Snitt klumper seg dessuten mer mot midten enn enkeltkarakterer gjør, så 4,0 er sjeldnere enn andelen B-er antyder.

Har masteremner høyere snitt enn bacheloremner?

Ja, og forskjellen er stor. På høyere nivå var snittet 3,59–3,65 i 2025 mot 3,26–3,28 på lavere nivå, og strykprosenten 2,9–3,6 mot 8,4–8,9. Sammenlign derfor snittet ditt med emner på samme nivå.

Hvor kommer tallene fra?

Fra HK-dirs database DBH, som er lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Vi har summert hele datasettet: 90 776 emner ved 47 læresteder, 2004 til 2025.

Les videre

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.