Hva er et godt karaktersnitt på universitetet?

Snittet for alle beståtte karakterer ved norske universiteter og høyskoler var 3,36 i 2025. Med A som 5 og E som 1 er det en C, og det er ikke et tall som svinger: siden 2004 har det ligget mellom 3,16 og 3,36 hvert eneste år.

Så et snitt på 3,4 er helt normalt. 4,0 er klart over gjennomsnittet. Under 3,0 ligger du lavere enn de fleste. Her er tallene bak.

Hele fordelingen, 2025

Dette er alle karakterene norske læresteder rapporterte inn for 2025: 1 032 302 bokstavkarakterer, pluss 273 659 «bestått» og 15 615 «ikke bestått» uten bokstav.

C er fortsatt den vanligste karakteren i Norge, men bare så vidt. Margin ned til B er 1 256 karakterer av en drøy million. Ser vi bare på vårsemesteret 2025, var B allerede vanligst.

Tre tall er verdt å feste seg ved:

• 44 prosent av karakterene er A eller B.
• 72 prosent er C eller bedre.
• Medianen er C. Deler du alle karakterene på midten, ligger skillet inni C-bunken.

Hva «godt» betyr, praktisk

Karakterer betyr ikke det samme på tvers av studieløpet. Den største enkeltfaktoren er hvor langt i graden emnene ligger.

Et masteremne gir i snitt en tredjedels karakter mer enn et bacheloremne, og strykprosenten er en fjerdedel så høy. Det er ikke fordi masteremner er lettere; det er fordi de som tar dem allerede har bestått tre år.

Konsekvensen for deg: et snitt på 3,3 i første studieår er noe annet enn et snitt på 3,3 på master. Sammenlign med ditt eget nivå, ikke med landssnittet for alt.

Snitt er ikke det samme som enkeltkarakterer

Det er lett å regne feil her. 44 prosent av karakterene er A eller B, men langt færre enn 44 prosent av studentene har et snitt på 4,0 eller bedre. Et snitt midler ut: én A og én C blir en B, mens to studenter med hver sin karakter blir stående på hver sin. Jo flere emner du har, jo nærmere midten trekker snittet ditt.

Derfor er A- og B-andelen et tak for hvor vanlig et høyt snitt kan være, ikke et anslag på det.

Læresteder ligger ulikt, men ikke slik du tror

Avstanden fra topp til bunn er 0,7 karakterpoeng, og det er fristende å lese den som at noen steder gir bedre karakterer. Det er nesten helt feil.

NHH har bare økonomifag, høy inntakskvalitet og nesten ingen strykbelagte innføringsemner. USN og OsloMet har store profesjonsutdanninger med tunge obligatoriske emner tidlig i løpet. Tabellen måler fagsammensetning og studentgrunnlag, ikke sensurpraksis. Den sier hva som faktisk deles ut, og det er noe annet enn hvor strengt det rettes.

Vil du sammenligne noe som faktisk er sammenlignbart, må du ned på emnenivå. Det kan du gjøre i emnestatistikken: karakterfordeling, snitt og strykprosent for hvert enkelt emne, år for år.

Snittet ditt regnes studiepoengvektet

En siste ting folk regner feil på. Universitetssnittet er vektet med studiepoeng, ikke et rett gjennomsnitt av karakterene. Et emne på 15 studiepoeng teller tre ganger så mye som et på 5.

Og en F holdes utenfor: strøkne emner mangler studiepoengene, men trekker ikke ned snittet. Det er slik lærestedene regner, og slik kalkulatoren vår regner.

Kilder

Tallene er hele karakterfordelingen fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, som er lærestedenes egen innrapportering. Datasettet vårt er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder, fra 2004 til 2025. Til sammen 17,8 millioner karakterer.

Snittet er regnet med Kunnskapsdepartementets vanlige poengverdier (A = 5, B = 4, C = 3, D = 2, E = 1) blant beståtte karakterer, altså uten F, slik snittet på vitnemålet regnes. Strykprosenten er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. Nivåinndelingen er DBHs egen kode for emnenivå.