Blir det vanskeligere å komme inn fram mot 2029?

De som søker studieplass i 2028 er født i 2009. Vi vet allerede hvor mange de er: 61 807, mot 58 459 i årets kull. Det er 5,7 prosent flere på to år.

Studieplassene har til sammenligning vokst rundt én prosent i året siden 2018. Regnestykket peker én vei.

Kullene vi allerede kjenner

Rundt 19 år går det fra fødsel til studiesøknad, så fødselstallene forteller størrelsen på hvert søkerkull nesten to tiår i forveien.

Fra bunnen i 2021 til toppen i 2028 vokser kullet med 11,5 prosent. De tre neste opptakene er de største siden dagens tall begynner.

Plassene vokser saktere

Antall utlyste studieplasser i DBHs tall, summert over alle studieprogram:

Plassene har vokst 7,1 prosent på sju år. Kullene har i samme periode ligget nesten flatt. Det er hovedforklaringen på at det har blitt stadig lettere å komme inn: i 2018 tok 42 prosent av programmene inn alle kvalifiserte, i 2025 var det 67 prosent.

Setter man de to seriene sammen, får man plasser per person i kullet:

Hvis plasstallet står stille på 56 867 og kullet når 61 807 i 2028, faller forholdet til 0,920, altså tilbake til der det lå rundt 2019. Det er ikke en prognose, det er hva som skjer hvis ingenting annet endrer seg.

2026 strammet seg til uten at kullet vokste

Her er det verdt å være presis. Kullet i 2026 var praktisk talt like stort som i 2025, ned 0,1 prosent. Likevel falt antallet studier som tok inn alle kvalifiserte, fra 866 til 823 i Samordna opptaks tall, og medianen for poenggrensene gikk opp igjen.

Det betyr at innstrammingen i år ikke kom fra kullstørrelsen. Den kom fra noe annet: flere søkere per person i kullet, endret prioritering, eller færre plasser på de studiene folk faktisk søkte.

Kulleffekten ligger foran oss, ikke bak.

Hvor mye betyr dette for deg?

Mindre enn overskriften antyder, og det er verdt å si tydelig.

Effekten per studium er svak og støyete. En poenggrense settes av søkerne til akkurat det studiet det året. Et kull som er 3 prosent større flytter ikke en grense forutsigbart. Vi bruker kullstørrelse i sjansemodellen vår, men bare som en liten, åpen justering, aldri som en sterk påstand.

Fødselstall er ikke søkertall. Ikke alle 19-åringer søker, mange søker som 25-åring, og innvandring og utvandring gjør at antallet 19-åringer i Norge ikke er identisk med antallet født her 19 år før. Tabellen er en pekepinn på trykket, ikke et søkertall.

Toppen er ikke der du merker det. Medisin og psykologi ligger allerede tett opp mot poengtaket og har gjort det i årevis. Der er det ikke plass til at grensen stiger mye. Det er midten som beveger seg, altså studiene som i dag ligger like på vippen mellom «alle kvalifiserte kommer inn» og en reell grense.

Hva du bør gjøre med det

Er du i vg2 eller vg3 nå og sikter mot et studium som «tar inn alle», er det verdt å vite at den statusen ikke er en garanti. 43 færre studier tok inn alle kvalifiserte i 2026 enn i 2025, i et år uten kullvekst i det hele tatt.

Det billigste forsikringen er den samme som alltid: sørg for at fagkravene er på plass, og se på kurven for studiet ditt over flere år framfor å stole på fjorårets ene tall.

Kilder

• Fødselstall: SSB tabell 05803, Levendefødte. Hentet 23. juni 2026, brukt uendret.
• Studieplasser og opptaksstatus: HK-dir (DBH), tabell 370, som gjengir Samordna opptaks tall. Datasettet vårt dekker 2018–2025.
• Tallene for 2026 er fra Samordna opptak direkte, hentet 3. september 2026. DBH fører ikke årets opptak før i september, så de to kildene teller litt ulikt og skal ikke legges i samme tabell.

«Plasser per person i kullet» er utlyste studieplasser delt på fødselstallet 19 år tidligere. Det er et forholdstall for å vise retning, ikke et mål på hvor mange som får plass.