Snitt i jobbsøknaden: slik regner du det om

Oppgi det norske snittet først, og regn om fra det. Snittet er A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1, vektet etter studiepoeng, med F og bestått-emner holdt utenfor. Det er slik lærestedene regner, og det er tallet alle de andre skalaene under er regnet fra.

Spørsmålet kom fra en NTNU-student som skulle søke jobb. Det ene skjemaet ville ha snittet fra 0 til 4, det neste en bokstav, det tredje «B+» eller «B/C». Det er det samme snittet hver gang, bare skrevet på en annen måte, og det er lett å velge feil.

Først: det norske snittet

Gang hver karakter med studiepoengene, legg sammen, og del på summen av studiepoeng.

NBIM, som forvalter oljefondet, legger ut regnestykket for graduate-programmet sitt. Ti A-er, fem B-er og femten C-er, alle på 6 studiepoeng:

NBIM ber om snittet med tre desimaler, og lar deg så velge et intervall i skjemaet. Med 3,83 velger du «4-3».

To ting som ofte går galt:

• F teller ikke. Et stryk gir ingen studiepoeng, og lærestedene regner snittet blant beståtte karakterer.
• Bestått-emner teller ikke. De har ingen bokstav å regne med. De gir studiepoeng, men flytter ikke snittet.

Skalaene arbeidsgivere spør etter

Slik blir et snitt på 3,67 på hver av dem:

Resten av innlegget går gjennom dem én og én.

Skala 0–4 og GPA er ikke det samme

Står det bare «0–4» i skjemaet, er den enkleste lesningen at hver bokstav får ett trinn: A = 4, B = 3, C = 2, D = 1 og E = 0. Da er svaret snittet ditt minus én. Det er også det amerikansk «bokstav til bokstav»-omregning gir.

Står det GPA, kan det like gjerne være den lineære omregningen, som ganger det norske snittet med 4/5. Den gir høyere tall jo lavere karakterene er:

Ingen av dem er offisiell. Sier skjemaet hvordan bokstavene skal regnes om, følg det. Sier det ingenting, skriv hvilken du har brukt når det er et fritekstfelt. Vi har skrevet mer om de to GPA-metodene i norske karakterer til GPA.

Bokstav og halve bokstaver

Bokstaven er snittet rundet til nærmeste hele karakter. Halvveis rundes opp: Høgskolen i Molde skriver at et vektet snitt på 2,5 eller bedre dekker C-kravet.

Halve bokstaver som «B/C» brukes av lærestedene selv. USN skriver at et C-krav betyr «et snitt på C/D eller bedre», og det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO skriver at du har C-snitt, 2,5, hvis du har halvparten C-er og halvparten D-er. B/C er dermed 3,5, og A/B er 4,5. Ber skjemaet deg velge én av dem, velger du den som ligger nærmest:

Et snitt på 3,67 er nærmere B/C enn B. Det kan føles som en nedgradering, men det er det ærlige svaret.

Pluss og minus

A+, A, A−, B+ og så videre finnes ikke i det norske systemet. Det finnes derfor ingen fasit for hvordan et norsk snitt skal skrives slik.

Vår regel er å dele hver bokstav i tre like deler. B dekker 3,5–4,49, så:

Det samme gjelder de andre bokstavene. A+ kan ikke oppstå, fordi 5 er toppen av skalaen. Har skjemaet A+, er det laget for et system der den karakteren finnes. Er det fritekst, skriv heller det norske snittet ved siden av.

Tysk karakter

Tyske universiteter regner om utenlandske karakterer med den modifiserte bayerske formelen, som Kultusministerkonferenz vedtok i 2013. Den er det naturlige utgangspunktet også når en tysk arbeidsgiver spør etter en tysk karakter. I tysk skala er 1,0 best og 4,0 laveste bestått. For norske karakterer, der A er best og E laveste bestått, blir den:

Tysk karakter = 1 + 3 × (5 − snitt) / 4

Et snitt på 3,67 gir 1,9975: 2,0 hvis du runder til én desimal, 1,9 hvis du kutter. Vi har ikke funnet en primærkilde som sier sikkert hvilken av dem som gjelder. Står du på en slik grense, oppgi begge eller spør.

Britisk grad

Britiske søknader spør ofte etter gradens klasse: First, 2:1, 2:2 eller Third. UK NARIC har laget en tabell for det britiske utdanningsdepartementet som sier hvilke utenlandske karakterer som tilsvarer hvilken klasse. For norsk bachelorgrad tildelt fra 2003:

Vi leser karakteren som snittet rundet til nærmeste bokstav. Da er en C også 2:2, siden den ikke når B. Tabellen sier ingenting under 2:2, så en E har ingen britisk klasse vi kan vise til. Tabellen ble laget for lærerstipend i England, ikke for arbeidsgivere, men den er den eneste offisielle britiske omregningen vi har funnet.

Slik gjør du det

1. Regn ut det norske snittet med to eller tre desimaler. Bruk kalkulatoren, eller karakterutskriften din.
2. Finn skalaen skjemaet spør etter. Står det en regel, følg den.
3. Regn om med tabellene over.
4. Skriv metoden når skjemaet har fritekst, for eksempel «2,67 (A = 4 … E = 0)». Et tall uten regel kan ikke etterprøves.
5. Ikke rund oppover. Et snitt du ikke kan vise regnestykket bak, er verre enn et lavere snitt.
6. Legg ved karakterutskriften. Den som leser søknaden, kan da regne selv.

Se det rett på Studentweb

Nettleserutvidelsen viser snittet ditt over resultatene på Studentweb. Ved siden av snittet kan du velge skalaen søknadsskjemaet spør etter, og få tallet der, med regelen under. Karakterene forlater ikke nettleseren din.

Kilder

• NBIM: Grade Point Average (GPA) converter, omregningen A = 5 … E = 1, eksempelet og intervallet «4-3».
• Høgskolen i Molde: snittkalkulator for masteropptak, «et vektet snitt på 2,5 eller bedre rundes opp og dekker C-kravet».
• USN: poengberegning for master og videreutdanning, «et snitt på C/D eller bedre».
• UiO, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: masteropptak, C-snitt tilsvarer 2,5.
• UK NARIC for Department for Education: Overseas degree equivalency table, raden for Norge.
• Technische Universität München: omregning med den bayerske formelen, og Universität Heidelberg, som viser til Kultusministerkonferenz-vedtaket av 12. september 2013.

Omregningene er regnet med samme kode som utvidelsen bruker, i lib/grades/arbeidsgiverskala.ts, med tallene over som tester.