- Snitt (beståtte)
- 3,36–3,49C
- Stryk
- 2,5–4,1 %
- Kandidater
- 219–243
- År
- 2014–2025
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2014–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
H2025
snitt 4,20–4,29 blant beståtte
4,20–4,29 med stryk
14–15 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,36–3,49
- Snitt med stryk
- 3,23–3,40
- Strykprosent
- 2,5–4,1 %
- Med bokstavkarakter
- 219–243
År for år
12 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2025 | 14–15 | 4,20–4,29 (B) | 0 % |
| 2024 | 12–14 | 3,82–3,92 (B) | 8–15 % |
| 2023 | 17–18 | 4,22–4,29 (B) | 0 % |
| 2022 | 10–13 | 3,58–3,91 (B) | 0 % |
| 2021 | 23 | 3,48 (C) | 0 % |
| 2020 | 13–16 | 3,07–3,43 (C) | 0 % |
| 2019 | 21–24 | 3,22–3,45 (C) | 0 % |
| 2018 | 17–18 | 3,47–3,56 (C–B) | 0 % |
| 2017 | 18–19 | 3,06–3,16 (C) | 0 % |
| 2016 | 32–33 | 3,41–3,47 (C) | 9 % |
| 2015 | 33–36 | 2,79–2,91 (C) | 3–6 % |
| 2014 | 9–14 | 2,22–2,73 (D–C) | 8–20 % |
Ofte stilte spørsmål om SKOG302
Hva er snittkarakteren i SKOG302 ved NMBU?
Snittet blant beståtte er 3,36–3,49, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 219–243 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2014–2025, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i SKOG302?
2,5–4,1 % av kandidatene har strøket i SKOG302 ved NMBU i perioden 2014–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i SKOG302?
Den vanligste karakteren i SKOG302 er B (36–40 % av kandidatene), og 48–53 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir SKOG302?
SKOG302 Flerbruk og flerbruksplanlegging i skog gir 10,0 studiepoeng ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Hva ligger du an til i SKOG302?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere SKOG-emner ved NMBU
- SKOG102 Innføring i skogforvaltning
- SKOG100 Skogforvaltning
- SKOG200 Skogens biologi, økologi og produksjon
- SKOG205 Inventering og ressurskartlegging
- SKOG250 Skogforvaltning - øvingskurs i tverrfaglig analyse
- SKOG240 Skoglig driftsteknikk og logistikk
- SKOG220 Skogbehandling
- SKOG230 Ressursøkonomi og planlegging i skogbruket
- SKOG210 Skogprodukter og materialteknologi
- SKOG300 Skogplanlegging
Emner studentene på SKOG302 også tar
- M30-SF Masteroppgave 140 kandidater
- SKS300 Skogøkologi 263 kandidater
- SKOG340 Skoglig driftsteknikk og logistikk II 105 kandidater
- SKOG304 Skogøkologi 80 kandidater
- TRE300 Treteknologi II 75 kandidater
- SKOG303 Skogskjøtsel og skogproduksjon 3 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2014–2025 har 219–243 kandidater tatt SKOG302 (Flerbruk og flerbruksplanlegging i skog) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,36–3,49 (C), den vanligste karakteren er B, og 48–53 % ender på A eller B. 2,5–4,1 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2014–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 2,5–4,1 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

