AVS1111: Muntlig kommunikasjon: Mønstre og mangfold
- Snitt (beståtte)
- 3,10–3,22C
- Stryk
- 1,4–3 %
- Kandidater
- 65–70
- År
- 2005–2007
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2005–2007. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
V2007
snitt 3,06–3,18 blant beståtte
3,06–3,18 med stryk
17–18 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,10–3,22
- Snitt med stryk
- 3,01–3,17
- Strykprosent
- 1,4–3 %
- Med bokstavkarakter
- 65–70
År for år
3 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2007 | 17–18 | 3,06–3,18 (C) | 0 % |
| 2006 | 36–37 | 3,11 (C) | 3–5 % |
| 2005 | 12–15 | 3,14–3,54 (C–B) | 0 % |
Ofte stilte spørsmål om AVS1111
Hva er snittkarakteren i AVS1111 ved NTNU?
Snittet blant beståtte er 3,10–3,22, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 65–70 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2005–2007, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i AVS1111?
1,4–3 % av kandidatene har strøket i AVS1111 ved NTNU i perioden 2005–2007. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i AVS1111?
Den vanligste karakteren i AVS1111 er C (29–31 % av kandidatene), og 38–41 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir AVS1111?
AVS1111 Muntlig kommunikasjon: Mønstre og mangfold gir 15,0 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hva ligger du an til i AVS1111?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere AVS-emner ved NTNU
- AVS1201 Skriving i fagstudier
- AVS2240 Kommunikasjon i arbeidslivet: mønstre og mangfold
- AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse
- AVS6300 Skriving på jobb: Tekstutvikling, kommunikasjon og klarspråk
- AVS1115 Språklig kommunikasjon i anvendt språkvitenskap
- AVS2220 IKT, kommunikasjon og kunnskapsutvikling
- AVS2215 Språk, kjønn og etnisitet
- AVS1106 Hvordan undersøke kommunikasjon og kommunikasjonsproblemer?
- AVS1118 Muntlig kommunikasjon: mønstre og mangfold
- AVS1114 Skriftlig kommunikasjon: Prosess og praksis
Mest tatte emner ved Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier
- NFU0303 Norsk for utlendinger, trinn 3 190 kandidater
- NFU0302 Norsk for utlendinger, trinn 3 186 kandidater
- NFU0301 Norsk for utlendinger, trinn 3 181 kandidater
- NFU0201 Norsk for utlendinger, trinn 2 151 kandidater
- NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 150 kandidater
- NFU0203 Norsk for utlendinger, trinn 2 146 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2005–2007 har 65–70 kandidater tatt AVS1111 (Muntlig kommunikasjon: Mønstre og mangfold) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,10–3,22 (C), den vanligste karakteren er C, og 38–41 % ender på A eller B. 1,4–3 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2005–2007, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 1,4–3 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

