- Snitt (beståtte)
- 3,08C
- Stryk
- 3,2–3,6 %
- Kandidater
- 1 950
- År
- 2005–2025
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2005–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
V2025
snitt 2,94 blant beståtte
2,89–2,91 med stryk
104 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,08
- Snitt med stryk
- 2,97–2,98
- Strykprosent
- 3,2–3,6 %
- Med bokstavkarakter
- 1 950
Kvinner og menn
| Gruppe | Kandidater | Andel | Snitt | Stryk |
|---|---|---|---|---|
| Kvinner | 1 054 | 58 % | 3,19 | 1,1 % |
| Menn | 772 | 42 % | 3,02 | 2,1 % |
Av 1 826 kandidater HK-dir oppgir kjønn for – 94 % av alle.
Hva disse tallene ikke sier
De beskriver hvem som har tatt emnet, ikke hvorfor det gikk som det gikk. Hvem som velger et emne henger sammen med studium, bakgrunn og opptakskrav, og ingen av delene står i disse tallene.
HK-dir oppgir ikke kjønn når en gruppe er liten nok til at enkeltpersoner kunne gjenkjennes. Derfor er nevneren over de kandidatene kjønn faktisk er oppgitt for, og ikke det totale kandidattallet. Vi viser ingenting når under 80 % er dekket. Kategoriene er de to HK-dir rapporterer.
Tallene er summert over hele historikken, 2005–2025.
År for år
21 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2025 | 104 | 2,94 (C) | 1–2 % |
| 2024 | 119–121 | 2,52–2,54 (C) | 9 % |
| 2023 | 109 | 3,55 (B) | 1–2 % |
| 2022 | 88 | 2,93 (C) | 6 % |
| 2021 | 99–101 | 3,37–3,40 (C) | 1–2 % |
| 2020 | 187 | 3,09 (C) | 2 % |
| 2019 | 143 | 2,90 (C) | 3 % |
| 2018 | 111 | 2,96 (C) | 3 % |
| 2017 | 124 | 2,80 (C) | 3 % |
| 2016 | 108 | 2,80 (C) | 13 % |
| 2015 | 110 | 3,23 (C) | 5 % |
| 2014 | 108 | 3,31–3,33 (C) | 3 % |
| 2013 | 53–55 | 3,26–3,31 (C) | 2–4 % |
| 2012 | 59 | 2,98 (C) | 0 % |
| 2011 | 40–41 | 3,38 (C) | 3–5 % |
| 2010 | 49–50 | 3,38 (C) | 2–4 % |
| 2009 | 70 | 3,10 (C) | 4 % |
| 2008 | 59–60 | 2,95 (C) | 2–3 % |
| 2007 | 112 | 3,15 (C) | 1–2 % |
| 2006 | 57–58 | 3,33–3,37 (C) | 0 % |
| 2005 | 41 | 3,44 (C) | 0 % |
Ofte stilte spørsmål om KULT2201
Hva er snittkarakteren i KULT2201 ved NTNU?
Snittet blant beståtte er 3,08, som tilsvarer bokstavkarakteren C. Tallet er basert på 1 950 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2005–2025, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i KULT2201?
3,2–3,6 % av kandidatene har strøket i KULT2201 ved NTNU i perioden 2005–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i KULT2201?
Den vanligste karakteren i KULT2201 er C (35 % av kandidatene), og 34 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir KULT2201?
KULT2201 STS: Digitalisering og samfunnsendring gir 15,0 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Er KULT2201 vanskelig?
Studenter som har tatt emnet (4 svar) vurderer vanskeligheten som «Lett» og arbeidsmengden som «Arbeidsomt», og 3,2–3,6 % stryker.
Hvem tar KULT2201?
Studieprogrammene kandidatene kom fra de siste 5 årene. Et emne kan være obligatorisk på ett program og valgfritt på et annet – tallet sier hvor mange som tok det, ikke hvorfor.
- Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) - årsstudium259 kandidater · 58 %
- Informatikk - bachelor57 kandidater · 13 %
- Arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning - bachelor34 kandidater · 8 %
- Medievitenskap - bachelor19 kandidater · 4 %
- Bevegelsesvitenskap - bachelor19 kandidater · 4 %
- Sosialantropologi - bachelor18 kandidater · 4 %
- Pedagogikk - bachelor17 kandidater · 4 %
- Sosiologi - bachelor13 kandidater · 3 %
Hva ligger du an til i KULT2201?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere KULT-emner ved NTNU
- KULT1101 Digitale kulturer
- KULT2204 STS: Ting og tegn. Historiske perspektiver på forbruk, design, livsstil
- KULT2205 STS: Kunnskap, innovasjon og store samfunnsutfordringer
- KULT2209 STS: Energi, miljø og samfunn
- KULT2206 Perspektiver på kjønn 2
- KULT2208 Kjønn og norsk kultur: Spørsmål om likestilling 2
- KULT3301 STS: Et samfunn i endring - Kunnskap, teknologi og bærekraft
- KULT8851 Vitenskapsteori
- KULT1120 Migrasjon og flerkulturelle samfunn: Etnisitet, kjønn og seksualitet
- KULT1102 Innovasjon, kultur og næring
Emner studentene på KULT2201 også tar
Fra Informatikk - bachelor: studentene der tar både KULT2201 og disse.
- TDT4100 Objektorientert programmering 11 916 kandidater
- MA0301 Elementær diskret matematikk 2 915 kandidater
- TTM4100 Kommunikasjon - Tjenester og nett 8 897 kandidater
- TDT4160 Datamaskiner 10 085 kandidater
- IT1901 Informatikk prosjektarbeid I 3 022 kandidater
- TDT4145 Datamodellering og databasesystemer 8 636 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2005–2025 har 1 950 kandidater tatt KULT2201 (STS: Digitalisering og samfunnsendring) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,08 (C), den vanligste karakteren er C, og 34 % ender på A eller B. 3,2–3,6 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2005–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 3,2–3,6 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.