BFJ106: Lyd og bilde

Snitt (beståtte): 3,41–3,43C
Stryk: 0 %
Kandidater: 137–139
År: 2007–2009

Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2007–2009. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.

H2009

snitt 3,57–3,60 blant beståtte

3,57–3,60 med stryk

Grupper etter kjønn

43–44 kandidater

A9 %

B43–44 %

C43–44 %

1–2

D2–5 %

E0 %

F0 %

H2007H2009

Snitt per termin (beståtte)

Stryk per termin

Fratil

Grupper etter kjønn

6–7 %

A8–9

39 %

B54

45 %

C62

9–10 %

D13–14

0 %

Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.

Snitt blant beståtte: 3,41–3,43
Snitt med stryk: 3,41–3,43
Strykprosent: 0 %
Med bokstavkarakter: 137–139

Kvinner og menn

Gruppe	Kandidater	Andel	Snitt	Stryk
Kvinner	65	53 %	3,34	0,0 %
Menn	58	47 %	3,43	0,0 %

Av 123 kandidater HK-dir oppgir kjønn for – 91 % av alle.

Hva disse tallene ikke sier

De beskriver hvem som har tatt emnet, ikke hvorfor det gikk som det gikk. Hvem som velger et emne henger sammen med studium, bakgrunn og opptakskrav, og ingen av delene står i disse tallene.

HK-dir oppgir ikke kjønn når en gruppe er liten nok til at enkeltpersoner kunne gjenkjennes. Derfor er nevneren over de kandidatene kjønn faktisk er oppgitt for, og ikke det totale kandidattallet. Vi viser ingenting når under 80 % er dekket. Kategoriene er de to HK-dir rapporterer.

Tallene er summert over hele historikken, 2007–2009.

År for år

3 år

År	Kandidater	Snitt (beståtte)
2009	43–44	3,57–3,60 (B)
2008	54–55	3,35–3,38 (C)
2007	40	3,30 (C)

Ofte stilte spørsmål om BFJ106

Hva er snittkarakteren i BFJ106 ved UiS?

Snittet blant beståtte er 3,41–3,43, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 137–139 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2007–2009, rapportert til HK-dir (DBH).

Hvor mange stryker i BFJ106?

0 % av kandidatene har strøket i BFJ106 ved UiS i perioden 2007–2009.

Hvilken karakter er vanligst i BFJ106?

Den vanligste karakteren i BFJ106 er C (45 % av kandidatene), og 45–46 % ender på A eller B.

Hvor mange studiepoeng gir BFJ106?

BFJ106 Lyd og bilde gir 10,0 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger.

Hva ligger du an til i BFJ106?

Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.

Legg i semesteret mitt

Flere BFJ-emner ved UiS

Mest tatte emner ved Institutt for medie- og samfunnsfag

SVEXPHIL Examen Philosophicum - IMS 13 323 kandidater
BSS120 Kvalitative forskningsmetoder 2 809 kandidater
BSS100 Sosiologisk teori 2 089 kandidater
BSS130 Introduksjon til sosiologiske tema 1 963 kandidater
BST100 Makt og politikk 1 563 kandidater
BSS110 Sosiale relasjoner og institusjoner 1 339 kandidater

Kort oppsummert

I perioden 2007–2009 har 137–139 kandidater tatt BFJ106 (Lyd og bilde) ved Universitetet i Stavanger. Snittkarakteren blant beståtte er 3,41–3,43 (C), den vanligste karakteren er C, og 45–46 % ender på A eller B. 0 % av kandidatene stryker.

Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2007–2009, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.

Hvorfor tallene kan være litt lave

HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.

Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.

Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 60–75 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.

Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.