- Snitt (beståtte)
- 3,64–3,88B
- Stryk
- 2,9–6,8 %
- Kandidater
- 113–140
- År
- 2005–2025
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2005–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
H2025
snitt 4,33–4,57 blant beståtte
4,33–4,57 med stryk
7–9 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,64–3,88
- Snitt med stryk
- 3,42–3,75
- Strykprosent
- 2,9–6,8 %
- Med bokstavkarakter
- 113–140
År for år
13 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2025 | 7–9 | 4,33–4,57 (B–A) | 0 % |
| 2024 | 16–17 | 3,88–4,00 (B) | 0 % |
| 2023 | 8–10 | 3,33–3,67 (C–B) | 0 % |
| 2021 | 8–10 | 4,13–4,29 (B) | 11–22 % |
| 2020 | 6–9 | 3,00–3,38 (C) | 0 % |
| 2019 | 12–16 | 3,50–3,91 (B) | 7–15 % |
| 2018 | 16–18 | 3,25–3,33 (C) | 6–12 % |
| 2017 | 5–7 | 3,83–4,17 (B) | 0 % |
| 2015 | 9–11 | 3,73–4,00 (B) | 0 % |
| 2014 | 10–13 | 3,45–3,89 (C–B) | 8–18 % |
| 2010 | 5–7 | 4,14–4,40 (B) | 0 % |
| 2008 | 3 | 4,00 (B) | 0 % |
| 2005 | 8–10 | 3,33–3,67 (C–B) | 0 % |
Ofte stilte spørsmål om FYS-3000
Hva er snittkarakteren i FYS-3000 ved UiT?
Snittet blant beståtte er 3,64–3,88, som tilsvarer bokstavkarakteren B. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 113–140 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2005–2025, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i FYS-3000?
2,9–6,8 % av kandidatene har strøket i FYS-3000 ved UiT i perioden 2005–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvor mange studiepoeng gir FYS-3000?
FYS-3000 Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations gir 10,0 studiepoeng ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.
Hvem tar FYS-3000?
Studieprogrammene kandidatene kom fra de siste 5 årene. Et emne kan være obligatorisk på ett program og valgfritt på et annet – tallet sier hvor mange som tok det, ikke hvorfor.
Hvor fører FYS-3000?
Yrker studieprogrammene over leder til, når programmet står for minst 15 % av emnets kandidater. Lønn og arbeidsledighet fra SSB og NAV.
Hva ligger du an til i FYS-3000?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere FYS-emner ved UiT
Emner studentene på FYS-3000 også tar
Fra Romfysikk, sivilingeniør - master: studentene der tar både FYS-3000 og disse.
- FYS-2019 Sun, planets and space 83 kandidater
- MAT-1003 Kalkulus 3 1 132 kandidater
- MAT-1002 Kalkulus 2 1 192 kandidater
- FYS-2009 Introduction to plasma physics 183 kandidater
- FYS-3003 Space Physics 74 kandidater
- FYS-3002 Techniques for investigating the near-earth space environment 40 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2005–2025 har 113–140 kandidater tatt FYS-3000 (Introduction to satellite and rockets techniques and space instrumentations) ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,64–3,88 (B), og 56–68 % ender på A eller B. 2,9–6,8 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2005–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 2,9–6,8 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

