Dobbelt så mange seksere som i 2007

En sekser i standpunkt er dobbelt så vanlig i dag som for atten år siden. 5,7 prosent av karakterene var 6 i 2007-08. I 2024-25 er det 12,7 prosent.

Samtidig har den andre enden av skalaen snudd: andelen 1 og 2 falt i tolv år, og har så steget hvert eneste år siden 2019-20.

Toppen vokste, bunnen krympet – og så snudde bunnen

Andelen seksere har ligget stille rundt 12,7 prosent i tre år. Andelen 1 og 2 har derimot steget fra 5,5 til 7,0 i løpet av fem år, og er nå nærmere 2007-nivået enn den var i 2019.

Det samsvarer med at eksamen kom tilbake i 2022-23, som vi har skrevet om i Karakterene steg da eksamen forsvant.

Fag for fag

Andelen seksere er minst doblet i hvert eneste fag:

Rekkefølgen har holdt seg i endene: kroppsøving ga flest seksere i 2007 og gjør det i dag, og de to skriftlige norskfagene ligger nederst i begge årene. I midten har mat og helse og kunst og håndverk flyttet seg oppover. Det som har endret seg mest, er nivået i alle sammen.

De to skriftlige norskfagene er fortsatt i en klasse for seg. I sidemål får én av tretti 6, mot én av fem i kroppsøving. Hele den fordelingen står i Hvor vanlig er en sekser på 10. trinn?

Matematikk er unntaket i den andre enden

Andelen 1 og 2 er lavere enn i 2007-08 i ti av elleve fag. Det ellevte er mat og helse, der den alltid har vært lav. Matematikk er så vidt blant de ti, og det er hele poenget:

Toppen er mer enn doblet, bunnen er 0,2 prosentpoeng fra der den startet. Nedgangen som kom fram til 2018-19 er hentet inn igjen de siste årene. Spredningen i matematikk er dermed større i dag enn i 2007, mens den er mindre i de fleste andre fag.

Matematikk er fra før faget med flest svake karakterer på 10. trinn, og det med størst avstand til de andre – se Matematikk: faget som skiller seg ut.

Hva det betyr for deg

En sekser er verdt det samme som før, men den er mindre sjelden. Det er verdt å vite når noen sammenligner snittet ditt med sitt eget fra for ti år siden.

Snittet ditt sier mer enn enkeltkarakterene. Landssnittet i standpunkt er 4,33, og hva det betyr i grunnskolepoeng står i Hva er et godt snitt på ungdomsskolen?

Og fagene er ikke like. En 5 i sidemål og en 5 i kroppsøving teller likt i grunnskolepoengene, men er ikke like vanlige. Kalkulatoren regner ut poengene dine fra karakterene, uten innlogging.

Hva tallene ikke sier

De sier at fordelingen har flyttet seg. De sier ikke hvorfor, og datasettet skiller ikke mellom forklaringene: at elevene kan mer, at vurderingen har endret seg, at fagene og læreplanene har endret seg, eller at noe annet har skjedd samtidig.

De sier heller ingenting om din egen skole. Forskjellen mellom skoler er liten sammenlignet med forskjellen inne i dem, som vi har målt i Skolen din betyr mindre enn du tror.

Metode

• Kilde: Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen (ResultatFagG), atten årganger fra 2007-08 til 2024-25, hentet 14. september 2026.
• Balansert panel: de elleve fagkjedene som har publisert karakterfordeling i hvert eneste år i perioden. 666 753 standpunktkarakterer i siste årgang.
• Kjedede fagkoder. Fagene byttet kode underveis, blant annet med LK20. Seriene er sydd sammen med Udirs egen erstatter-relasjon, ikke ved navnematching.
• Engelsk er utelatt. Faget gikk fra to standpunktkarakterer, skriftlig og muntlig, til én i 2021-22. Serien ville blandet sammen to ulike ting. Fordypning i engelsk er også utelatt: faget gikk fra 874 til 8 593 elever, og det er en annen elevgruppe i hver ende.
• Andelene er Udirs egne, publisert per fag og år med én desimal, vektet med elevtallet i faget.
• Valgfagene er ikke med, fordi de kom til i 2012 og ikke har atten år bak seg. De har de høyeste sekserandelene i datasettet, så tallene her ligger lavere enn et snitt over alle fag: 12,7 mot 14,4 prosent i 2024-25.
• Standpunkt, ikke eksamen. Eksamenskarakterene har en annen fordeling.
• Det tallene ikke sier: årsak. Se avsnittet over.

Kilder

• Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen
• Karakterstatistikk for ungdomsskolen