Matematikk på 10. trinn: faget som skiller seg ut

Av alle fagene på 10. trinn er det ett som ligger for seg selv i statistikken. Ikke litt under de andre – et godt stykke under, på nesten alle mål.

Fire tall

Hver femte elev får 1 eller 2 i matematikk. Nest på den lista er norsk sidemål med 9,2 prosent – under halvparten. Ingen annen sammenligning i dette datasettet er så skjev.

Over 60 874 elever betyr 22,1 prosent rundt 13 500 elever som går ut av ungdomsskolen med 1 eller 2 i matte.

Og så tre ting som går motsatt vei

Her blir det interessant, for det vanlige bildet av matematikk stemmer ikke med resten av tallene.

Eksamen trekker nesten ikke ned. Skriftlig eksamen i matematikk ligger 0,1 under standpunkt. Det er det minste fallet av de fem skriftlige fagene:

Med andre ord: standpunktkarakteren i matematikk er den mest «ærlige» av de skriftlige fagene, i den forstand at sensorene utenfra er mest enige med læreren.

Kjønnsgapet er borte. Jenter har 3,7, gutter 3,6. Det er 0,1 – det minste gapet blant de store fagene bortsett fra kroppsøving, der guttene leder. Til sammenligning er gapet 0,6 i norsk og 0,7 i kunst og håndverk. Vi har skrevet om mønsteret i Jenter og gutter på 10. trinn.

Muntlig matematikk er et helt annet fag. Matematikk muntlig-praktisk ligger på 4,1 mot skriftliges 3,5. Blir du trukket ut i matematikk, avgjør formen mer enn faget.

Hva det betyr for deg

Du er ikke alene. Et fag der 22 prosent får 1 eller 2 nasjonalt er ikke et fag der de som sliter er unntaket.

Det er mer å hente her enn andre steder. Nettopp fordi snittet er lavt, er avstanden opp til neste karaktertrinn kortere enn i fag der alle allerede ligger på 4,7. Ett trinn opp i matematikk er verdt like mye i grunnskolepoeng som ett trinn opp i kroppsøving – men det er langt lettere å finne rom for i matte.

Regnestykket: med rundt fjorten karakterer er hver enkelt omtrent 1/14 av snittet, altså cirka 0,7 grunnskolepoeng per karaktertrinn.

Og hvis du blir trukket ut: forvent omtrent standpunktkarakteren din. Matematikk er faget der eksamen ligner mest på det du allerede har.

Hva tallene ikke sier

De sier ikke at matematikk er «vanskeligere» i noen objektiv forstand. De sier at karakterene som settes der fordeler seg lavere.

Tre forhold er i spill samtidig, og datasettet skiller dem ikke:

• Faget bygger på seg selv. Et hull fra 8. trinn blir ikke borte av seg selv, slik det kan gjøre i et fag der hvert tema starter på nytt.
• Vurderingen er mer entydig. Et regnestykke er riktig eller galt. Et essay eller en framføring har flere veier til en firer.
• Alle har det. Matematikk er obligatorisk. Valgfagene, som ligger på 4,79, velges av dem som vil ha dem.

Metode

• Kilde: Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen (ResultatFagG), skoleåret 2024-25, hentet 14. september 2026. Fagkode MAT0010.
• Fordelingstallene gjelder standpunkt, der hele fordelingen 1–6 er publisert.
• 13 500-anslaget er 22,1 prosent av de 60 874 publiserte standpunktkarakterene, avrundet. Det er ikke hele kullet – elever uten publisert karakter er ikke med.
• Landssnittet 4,33 er vektet over de 61 aktive fagene med publisert standpunkt og elevtall.
• Eksamenstallene er skriftlig eksamen mot standpunkt i samme fag, samme år, 19 939 eksamenskandidater.
• Det tallene ikke sier: hvorfor fordelingen ligger lavere. Se avsnittet over.

Kilder

• Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen
• Karakterstatistikk for ungdomsskolen