Karakterene steg da eksamen forsvant – og falt da den kom tilbake

Vi har standpunktkarakterer for 10. trinn tilbake til 2007-08 – atten årganger. De viser en kurve som stiger jevnt i elleve år, hopper det året eksamen ble avlyst, blir stående i tre år uten eksamen, og faller tilbake da eksamen kom igjen.

Snittet i 2024-25 er 4,242. I 2018-19, siste skoleår med eksamen før pandemien, var det 4,241.

Først: to feller som gir feil svar

Kodene skifter. Matematikk gikk fra MAT0010 til MAT0015, norsk hovedmål fra NOR0014 via NOR0214 til NOR0218. Sammenligner man rått, ser hvert fag ut som om det forsvant og et nytt oppsto. Vi kjeder kodene sammen på Utdanningsdirektoratets egen erstatter-relasjon.

Og noen fag byttet innhold. Engelsk hadde to standpunktkarakterer på 10. trinn, skriftlig og muntlig. Fra 2021-22 er det én. Kjeden fra den gamle skriftligkarakteren til den nye samlekarakteren hopper 0,16 karakterpoeng det året, uten at noe ble bedre: det er en muntlig karakter som kom inn i tallet. Engelsk er derfor holdt utenfor i denne artikkelen.

Fella er ikke teoretisk. Et rått snitt over alt datasettet inneholder, blander inn fag som kommer og går: 32 fagkoder i 2007-08, 61 i 2024-25, med valgfag og fremmedspråk som kom til underveis.

Så vi gjør det motsatte: bare fagkjeder med tall i hvert eneste år. 24 kjeder overlever kravet fra 2007-08, med 677 600 karakterer i siste årgang.

Kurven

Fra 4,019 til 4,242 er 0,22 karakterpoeng på atten år, eller rundt 2,2 grunnskolepoeng. Men hele stigningen ligger før 2019, og snittet har vært på vei ned de siste tre årene.

De tre årene uten eksamen

Datasettet har ingen eksamensresultater for 10. trinn i 2019-20, 2020-21 eller 2021-22. Eksamen var avlyst tre år på rad, og standpunktkarakteren sto alene.

+0,063 i 2019-20 er det største enkeltårshoppet i hele serien, foran 2009-10 med +0,045. Til sammenligning var den vanlige årsendringen i de elleve årene før pandemien +0,020.

De tre eksamensfrie årene la på seg 0,073 til sammen. De tre årene etter at eksamen kom tilbake, har tatt igjen 0,072.

Fag for fag

Det er ikke ett fag som driver dette. Elleve av elleve gikk opp mens eksamen var borte, og elleve av elleve har gått ned etterpå.

Matematikk ligger 0,10 lavere enn før pandemien og er det eneste faget som er klart under sitt eget 2018-19-nivå. Kroppsøving er det eneste som har beholdt mesteparten av løftet.

Videregående gikk ikke samme vei

Dette er det som gjør ungdomsskoletallene interessante: videregående hadde de samme eksamensfrie årene, men beholdt nivået.

På videregående gjelder det fellesfagene like mye som programfagene: fellesfag alene lå på 4,087 i 2018-19 og ligger på 4,174 i dag. Vi har skrevet om den kurven i Karakterene på videregående steg i tretten år.

Og på universitetet falt strykprosenten under pandemien og kom tilbake, mens karakterene ikke gjorde det – se Strykprosenten kom tilbake.

Tre nivåer, tre datasett, tre ulike svar. Det er verdt å merke seg for alle som vil bruke ett av dem som bevis på noe generelt.

Hva tallene ikke kan si

Tallene viser at nivået steg i årene uten eksamen og falt tilbake etterpå. De kan ikke si hvorfor, og flere forklaringer er i spill som datasettet ikke skiller:

• Vurderingen. Uten eksamen som ytre målestokk står standpunktkarakteren alene, satt av læreren som kjenner eleven.
• Elevene. Hjemmeskole og tre uvanlige år kan ha påvirket både hva elevene lærte og hva de fikk vist.
• Noe annet som skjedde samtidig. LK20 kom til 10. trinn i 2021-22, midt i perioden.

Det vi kan si, er at sammenfallet er tett: hoppet kommer i det første året uten eksamen, og fallet begynner i det første året med eksamen tilbake.

Metode

• Kilde: Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen (ResultatFagG), atten årganger fra 2007-08 til 2024-25, hentet 14. september 2026.
• Kjedede fagkoder. Seriene er sydd sammen med Udirs egen erstatter-relasjon, ikke ved navnematching.
• Balansert panel: bare kjeder med publisert standpunkt og elevtall i hvert eneste år i vinduet. 24 kjeder fra 2007-08, 50 fra 2015-16. Begge gir samme form.
• Engelsk er utelatt fra begge panelene, fordi faget gikk fra to standpunktkarakterer til én i 2021-22. Tas engelsk med, blir hoppet i det året 0,013 større enn det skal være.
• Snittet er regnet fra karakterfordelingen, ikke fra Udirs avrundede fagsnitt med én desimal. For 0,2 prosent av karakterene er fordelingen prikket, og der brukes det avrundede snittet. Med bare avrundede snitt blir formen den samme, men tredje desimal flytter seg – og denne analysen leser tredje desimal.
• Vektet med elevtall per kjede og år, ikke et snitt av fagsnitt.
• Eksamensårene: datasettet har ingen eksamensresultater for 10. trinn i 2019-20, 2020-21 og 2021-22.
• 2025-26 er utelatt fra datasettet vårt; tallene for det året er foreløpige.
• Rettet 18. september 2026. Første versjon målte på fjorten fagkoder som ikke var kjedet, og som derfor verken inneholdt matematikk, norsk, naturfag, KRLE eller kroppsøving. Den konkluderte med at nivået aldri falt tilbake. Det stemmer ikke.

Kilder

• Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen
• Karakterstatistikk for ungdomsskolen