Hvor mange universitetsemner går på engelsk?

22,1 prosent av emnene ved norske universiteter og høyskoler har engelsk som undervisningsspråk. Regnet på eksamenskandidater er andelen 18,9 prosent.

Og den vokser. I 2004 tok 9,9 prosent av kandidatene eksamen i et engelskspråklig emne. I 2025 var det 22,0 prosent.

Utviklingen siden 2004

Andel av alle eksamenskandidater som satt i et engelskspråklig emne. Kolonnen til høyre er den samme regningen gjort på de 17 lærestedene som har rapportert hvert eneste år siden 2004, altså de samme skolene sammenlignet med seg selv.

De to kurvene forteller ulike historier, og bare den ene er riktig.

Totaltallet ser ut til å flate ut etter 2015. Det gjør det ikke. Mellom 2016 og 2019 kom en rekke høgskoler inn i datasettet, og de har en langt lavere engelskandel enn universitetene. Da falt gjennomsnittet uten at noen skole hadde endret seg.

Ser man på de samme lærestedene hele veien, har andelen steget hvert eneste år siden 2016 og er nå 26,6 prosent. Den har med andre ord ikke stoppet opp; den har fortsatt å vokse i hele perioden.

(Også det balanserte utvalget har et hopp i rapportert volum i 2016, så det enkeltåret skal leses forsiktig. Retningen før og etter er den samme.)

Nivået avgjør det meste

Dette er den viktigste tabellen i artikkelen. På bachelornivå er ni av ti emner på norsk. På master er nesten halvparten av kandidatene i et engelsk emne.

For en student betyr det at spørsmålet «kommer jeg til å studere på engelsk» sjelden er aktuelt de tre første årene, og ofte avgjørende de to neste.

Store forskjeller mellom læresteder

Andel emner med engelsk undervisningsspråk, læresteder med minst 500 emner:

Legg merke til at de to kolonnene ikke er enige. BI har flest engelske emner, men bare 18,3 prosent av kandidatene sitter i dem: de engelske emnene er masteremner og valgemner med få studenter, mens de store bachelorkullene tar norske emner.

NHH er stedet der flest studenter faktisk møter engelsk, 32,4 prosent av kandidatene.

I den andre enden ligger profesjonshøgskolene. Dronning Mauds Minne (barnehagelærer) har 1,5 prosent engelske emner. Høgskolen i Østfold 3,2. Der er utdanningen rettet mot en norsk arbeidshverdag, og undervisningsspråket følger.

De andre språkene

3 742 emner, altså 4,1 prosent, har et annet undervisningsspråk enn norsk eller engelsk. De står for 0,9 prosent av kandidatene.

Det er språkfagene: spansk, fransk, tysk, italiensk, samisk, arabisk, kinesisk. Mange små emner med få studenter i hvert.

Hva tallene ikke sier

DBH fører det registrerte undervisningsspråket for emnet. Det er ikke det samme som språket i forelesningen, pensumet eller eksamensbesvarelsen.

• Et emne registrert som norsk kan ha engelsk pensum. Det er svært vanlig, og ingenting i disse tallene fanger det opp.
• Et emne kan bytte språk avhengig av hvem som underviser eller om det er utvekslingsstudenter til stede.
• Emner der du kan velge språk på eksamen er registrert med ett av dem.

Tallene sier altså noe presist om hvordan emnene er registrert, og noe grovere om hvilket språk studentene faktisk møter. Den siste andelen er nesten helt sikkert høyere enn 22 prosent, siden engelsk pensum i norskregistrerte emner er utbredt.

Diskusjonen om engelsk i høyere utdanning handler dessuten om noe tallene ikke måler: lærestedene har et lovfestet ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, og det ansvaret er ikke oppfylt eller brutt av en prosentandel alene.

Sjekk emnene dine

Undervisningsspråk er et eget filter i emnesøket, ved siden av nivå, fakultet, strykprosent og snitt. Vurderer du et masterprogram og lurer på hvor mye av det som går på engelsk, er det raskeste å filtrere emnene ved lærestedet på nivå og språk samtidig.

Kilder

Undervisningsspråk er DBHs egen kodeverdi per emne, fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning, tabellene 208 og 210. Karakterdataene som gir kandidattallene er tabell 308. Datasettene er hentet i august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder, 2004 til 2025.

DBH fører norsk under tre kodeverdier (NOR, nor, NOB); de er slått sammen her. Nivåinndelingen er DBHs egen kode, der de finere bachelorkodene er foldet inn i «lavere nivå» på samme måte som i filtrene på emnesidene.