Universitet
Er engelskspråklige emner vanskeligere?
Nei. Studentene får bedre karakterer og stryker sjeldnere i engelskspråklige emner, også innenfor samme nivå, lærested og fakultet: i 40 av 58 fakulteter.
Nei. Studenter får bedre karakterer og stryker sjeldnere i emner som er registrert med engelsk undervisningsspråk. Snittet blant beståtte var 3,55–3,59 i engelske emner mot 3,26–3,29 i norske i 2025.
Det er ikke et overraskende funn i seg selv, fordi det finnes en åpenbar forklaring: engelskspråklige emner ligger oftere på masternivå, der karakterene er bedre uansett. Denne artikkelen handler om hva som skjer når man fjerner den forklaringen.
Den overlever.
Utgangspunktet
Alle bokstavkarakterer satt i 2025 ved emner med registrert undervisningsspråk og nivåkode:
| Karakterer | A-andel | Strykprosent | Snitt blant beståtte | |
|---|---|---|---|---|
| Norsk | 804 597–823 942 | 13,9–14,6 % | 8,2–8,8 % | 3,26–3,29 |
| Engelsk | 247 084–254 690 | 22,1–23,0 % | 5,3–6,0 % | 3,55–3,59 |
Tallene er spenn fordi HK-dir ikke oppgir antallet når bare én eller to fikk en karakter i et emne. Hver slik celle er regnet som én eller to.
En forskjell på rundt 0,3 karakterpoeng er stor. Til sammenligning er hele avstanden mellom lærestedet med høyest og lavest snitt i Norge rundt 0,75, blant læresteder med minst 1 000 karakterer. Språkforskjellen alene er altså over en tredjedel av hele spredningen mellom læresteder.
Kontroll 1: nivå
Masteremner gir bedre karakterer enn bacheloremner, og engelskandelen er langt høyere på master. Deler vi på nivå:
| Nivå | Språk | Karakterer | A-andel | Stryk | Snitt |
|---|---|---|---|---|---|
| Lavere | Norsk | 690 566–704 327 | 13,3–13,9 % | 9,2–9,7 % | 3,22–3,24 |
| Lavere | Engelsk | 139 208–142 293 | 19,7–20,4 % | 6,8–7,3 % | 3,44–3,47 |
| Høyere | Norsk | 114 031–119 615 | 17,3–18,9 % | 2,3–3,1 % | 3,51–3,57 |
| Høyere | Engelsk | 107 876–112 397 | 25,1–26,5 % | 3,6–4,4 % | 3,68–3,74 |
Karakterfordelen består på begge nivåer: 0,20–0,25 på lavere nivå og 0,11–0,23 på høyere. A-andelen er 6–7 prosentpoeng høyere på lavere nivå og 6–9 på høyere.
Strykprosenten gjør noe annet, og det er verdt å legge merke til: på lavere nivå er den lavere i engelske emner (rundt 7 mot 9–10 prosent), på høyere nivå er den høyere (3,6–4,4 mot 2,3–3,1). Retningen snur.
Nivå forklarer altså ikke karakterforskjellen. Men det er fortsatt mulig at forklaringen er hvilke fag som undervises på engelsk – realfag og økonomi framfor sykepleie og lærerutdanning.
Kontroll 2: lærested
Strykprosent på lavere nivå, engelsk mot norsk, ved lærestedene med minst 2 000 engelske karakterer:
| Lærested | Engelsk | Norsk | Differanse, prosentpoeng |
|---|---|---|---|
| OsloMet | 14,1–14,5 % | 11,3–11,9 % | +2,2 til +3,2 |
| NMBU | 12,6–13,3 % | 11,6–12,1 % | +0,5 til +1,7 |
| Universitetet i Innlandet | 8,0–8,8 % | 7,4–8,2 % | −0,2 til +1,4 |
| NHH | 2,0–2,4 % | 2,0–2,1 % | −0,1 til +0,4 |
| UiS | 9,1–9,6 % | 9,4–9,9 % | −0,8 til +0,3 |
| HVL | 8,4–9,3 % | 10,1–10,7 % | −2,4 til −0,8 |
| Høyskolen Kristiania | 4,9–5,3 % | 7,0–7,4 % | −2,5 til −1,6 |
| NTNU | 6,1–6,6 % | 8,0–8,4 % | −2,3 til −1,5 |
| UiA | 5,8–6,2 % | 8,6–9,3 % | −3,6 til −2,4 |
| Nord universitet | 7,1–8,2 % | 10,1–11,0 % | −4,0 til −1,9 |
| Høgskolen i Molde | 6,8–7,4 % | 10,4–11,0 % | −4,2 til −3,0 |
| UiB | 3,6–4,2 % | 7,3–7,7 % | −4,2 til −3,1 |
| UiT | 5,0–6,2 % | 8,8–9,8 % | −4,8 til −2,7 |
| UiO | 4,0–4,6 % | 8,5–9,0 % | −5,0 til −3,9 |
| Noroff | 10,0–10,8 % | 14,6–17,0 % | −7,0 til −3,8 |
| BI | 6,1–6,3 % | 12,3–12,4 % | −6,3 til −6,0 |
| USN | 5,3–6,1 % | 14,9–15,6 % | −10,2 til −8,8 |
12 av 17 læresteder har lavere strykprosent i engelske emner, to har høyere, og ved tre er forskjellen for liten til at de skjulte cellene lar oss si hvilken vei den går. Men spredningen er enorm: fra rundt +3 ved OsloMet til rundt −10 ved USN. Lærested alene forklarer det ikke heller.
Kontroll 3: samme fakultet
Dette er den avgjørende testen. Sammenligner vi engelske og norske emner på samme nivå, ved samme lærested, ved samme fakultet – altså i praksis innenfor samme fagområde. Med minst 500 karakterer på hvert språk i 2025 gjelder det 58 fakulteter ved 18 læresteder. Her er fire av lærestedene:
NTNU, lavere nivå:
| Fakultet | Δ snitt | Δ stryk, prosentpoeng |
|---|---|---|
| Ingeniørvitenskap | +0,46 til +0,51 | −5,1 til −4,0 |
| Humaniora | +0,23 til +0,30 | −3,3 til −1,9 |
| Økonomi | +0,21 til +0,23 | −2,3 til −1,7 |
| Naturvitenskap | +0,19 til +0,23 | −1,5 til −0,6 |
| Informasjonsteknologi og elektroteknikk | +0,15 til +0,17 | −3,2 til −2,6 |
| Samfunns- og utdanningsvitenskap | +0,10 til +0,15 | −1,8 til −0,6 |
| Arkitektur og design | −0,29 til −0,24 | +1,3 til +2,2 |
UiO, lavere nivå:
| Fakultet | Δ snitt | Δ stryk, prosentpoeng |
|---|---|---|
| Juridisk | +0,31 til +0,34 | −2,9 til −1,7 |
| Samfunnsvitenskapelig | +0,17 til +0,19 | −2,2 til −1,3 |
| Humanistisk | −0,05 til +0,06 | +0,3 til +2,3 |
| Matematisk-naturvitenskapelig | −0,06 til +0,01 | −5,7 til −4,5 |
UiB, lavere nivå:
| Fakultet | Δ snitt | Δ stryk, prosentpoeng |
|---|---|---|
| Naturvitenskap og teknologi | +0,48 til +0,56 | −8,4 til −7,4 |
| Juridisk | +0,34 til +0,39 | −1,0 til −0,4 |
| Samfunnsvitenskapelig | +0,13 til +0,17 | −2,6 til −1,8 |
| Humanistisk | −0,06 til +0,07 | −1,1 til +1,0 |
| Psykologisk | −0,05 til −0,02 | −5,2 til −4,7 |
BI, lavere nivå:
| Institutt | Δ snitt | Δ stryk, prosentpoeng |
|---|---|---|
| Ledelse og organisasjon | +0,90 | −3,0 til −2,8 |
| Finans | +0,59 til +0,60 | −4,0 til −3,8 |
| Rettsvitenskap og styring | +0,47 til +0,49 | −7,3 til −6,9 |
| Markedsføring | +0,29 | −10,4 til −10,2 |
| Regnskap, revisjon og foretaksøkonomi | +0,09 til +0,10 | −5,4 til −5,0 |
| Samfunnsøkonomi | +0,06 til +0,08 | −4,1 til −3,6 |
| Strategi og entreprenørskap | −0,22 til −0,19 | +0,4 til +0,9 |
| Kommunikasjon og kultur | −0,57 til −0,56 | +3,5 til +3,7 |
17 av disse 24 fakultetene har høyere snitt i de engelskspråklige emnene, fire har lavere, og ved tre er forskjellen for liten til å si. Over alle 58 fakultetene har 40 høyere snitt i de engelske emnene og 11 lavere. Medianen er +0,06 til +0,13 ved UiO, +0,13 til +0,17 ved UiB, +0,19 til +0,23 ved NTNU og +0,19 til +0,20 ved BI.
Fagsammensetning forklarer det altså heller ikke. Tre kontroller, og karakterfordelen står.
Så hva er forklaringen?
Sannsynligvis ikke undervisningen. Den mest nærliggende forklaringen tallene ikke kan fjerne, er hvem som sitter i rommet.
- Et engelsk emne på lavere nivå kan være et valgemne. Et valgemne velges av studenter som vil ta det.
- Utvekslingsstudenter tar engelske emner. De er en selektert gruppe.
- Studenter som ikke er trygge på engelsk, kan velge seg bort. Det gjør gruppa som faktisk møter opp sterkere enn snittet av kullet.
Ingen av disse kan skilles fra hverandre med karakterdata alene. Det tallene utelukker, er de tre enkleste alternativene: nivå, lærested og fagområde.
Motforestillingene
Snudde strykprosenten på høyere nivå? Ja, og det er den ene delen av funnet som peker motsatt vei. På master stryker 3,6–4,4 prosent i engelske emner mot 2,3–3,1 i norske. Én mulig forklaring er masteroppgaver og seminarer på norsk med svært lav stryk, men vi har ikke testet det.
Undervisningsspråk er ikke det samme som språket du møter. DBH fører emnets registrerte språk. Et norskregistrert emne kan ha engelsk pensum, og det er utbredt. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om engelsk i høyere utdanning.
Dette sier ingenting om norsk fagspråk. Spørsmålet om lærestedenes lovfestede ansvar for norsk terminologi avgjøres ikke av en strykprosent.
Og det sier ingenting om ditt emne. Fakultetssnitt er gjennomsnitt av emner som spriker voldsomt. Tallet som gjelder deg er emnets eget – slå det opp.
Kilder
Karakterfordelingene er DBHs tabell over avlagte eksamener, hentet per lærested og emne og committet i repoet. Tallene gjelder 2025 og teller bare bokstavkarakterer A–F; bestått/ikke bestått er holdt utenfor.
Undervisningsspråk og nivå er DBHs egne emnekoder. Bare emner registrert som norsk (DBH fører det under tre koder, NOR, nor og NOB) eller engelsk er med – øvrige språk utgjør en liten rest og er utelatt. LN, B3, AR og HK regnes som lavere nivå, HN og M2 som høyere.
Fakultetstabellene tar med fakulteter som har minst 500 karakterer på hvert av de to språkene i 2025, slik at ingen av tallene hviler på et enkelt lite emne. Det gir 58 fakulteter ved 18 læresteder. «Δ snitt» er snittet blant beståtte i de engelske emnene minus det samme i de norske.
Når bare én eller to fikk en karakter i et emne, oppgir HK-dir 0. Vi regner hver slik celle som én eller to, og tallene blir spenn. Et fakultet regnes som høyere eller lavere bare når hele spennet ligger på samme side av null.
Sjekk emnet du skal ta
Hvert emne har sin egen side med karakterfordeling, snitt og strykprosent, termin for termin tilbake til 2004.
Åpne emnestatistikkenOfte stilte spørsmål
Stryker flere i engelskspråklige emner?
På lavere nivå er det motsatt: rundt 7 prosent stryk i engelskspråklige emner mot 9–10 i norskspråklige, i 2025. På høyere nivå snur retningen, med 3,6–4,4 mot 2,3–3,1 prosent. Samlet er strykprosenten lavere i engelske emner.
Får man dårligere karakter av å ta emnet på engelsk?
Tallene viser det motsatte. Snittet blant beståtte var 3,44–3,47 i engelskspråklige emner på lavere nivå mot 3,22–3,24 i norskspråklige. Forskjellen består innenfor samme fakultet i 40 av 58 fakulteter.
Hvorfor gjør studenter det bedre i engelske emner?
Tallene kan ikke si det sikkert. Den mest nærliggende forklaringen er at det er andre studenter: et engelsk emne på lavere nivå kan være et valgemne som studentene har valgt aktivt. Tallene kan ikke skille dette fra undervisningen selv.
Hvor stor andel av emnene undervises på engelsk?
Om lag 22 prosent av emnene, men de utgjør en større andel av karakterene fordi engelskspråklige emner i snitt er større på høyere nivå. Av karakterene i 2025 kom 23–24 prosent fra emner registrert på engelsk.
Les videre
Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU
Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.
LinkedIn
