Er engelskspråklige emner vanskeligere?

Nei. Studenter får bedre karakterer og stryker sjeldnere i emner som er registrert med engelsk undervisningsspråk. Snittet blant beståtte var 3,60 i engelske emner mot 3,28 i norske i 2025.

Det er ikke et overraskende funn i seg selv, fordi det finnes en åpenbar forklaring: engelskspråklige emner ligger oftere på masternivå, der karakterene er bedre uansett. Denne artikkelen handler om hva som skjer når man fjerner den forklaringen.

Den overlever.

Utgangspunktet

Alle bokstavkarakterer satt i 2025 ved emner med registrert undervisningsspråk og nivåkode:

En forskjell på 0,32 karakterpoeng er stor. Til sammenligning er hele avstanden mellom lærestedet med høyest og lavest snitt i Norge 0,77 – så språkforskjellen alene er drøyt 40 prosent av hele spredningen mellom læresteder.

Kontroll 1: nivå

Masteremner gir bedre karakterer enn bacheloremner, og engelskandelen er langt høyere på master. Deler vi på nivå:

Karakterfordelen består på begge nivåer: +0,25 på lavere nivå og +0,17 på høyere. A-andelen skiller enda mer, 6,9 og 8,4 prosentpoeng.

Strykprosenten gjør noe annet, og det er verdt å legge merke til: på lavere nivå er den lavere i engelske emner (6,6 mot 9,6), på høyere nivå er den høyere (3,1 mot 1,7). Retningen snur.

Nivå forklarer altså ikke karakterforskjellen. Men det er fortsatt mulig at forklaringen er hvilke fag som undervises på engelsk – realfag og økonomi framfor sykepleie og lærerutdanning.

Kontroll 2: lærested

Strykprosent på lavere nivå, engelsk mot norsk, ved lærestedene med minst 2 000 engelske karakterer:

13 av 16 læresteder har lavere strykprosent i engelske emner. Men spredningen er enorm: fra +2,9 ved OsloMet til −10,0 ved USN. Lærested alene forklarer det ikke heller.

Kontroll 3: samme fakultet

Dette er den avgjørende testen. Sammenligner vi engelske og norske emner på samme nivå, ved samme lærested, ved samme fakultet – altså i praksis innenfor samme fagområde:

NTNU, lavere nivå:

UiO, lavere nivå:

UiB, lavere nivå:

BI, lavere nivå:

19 av 24 fakulteter har høyere snitt i de engelskspråklige emnene. Medianforskjellen er +0,19 ved UiO, +0,16 ved UiB, +0,21 ved NTNU og +0,29 ved BI.

Fagsammensetning forklarer det altså heller ikke. Tre kontroller, og karakterfordelen står.

Så hva er forklaringen?

Sannsynligvis ikke undervisningen. Den mest nærliggende forklaringen tallene ikke kan fjerne, er hvem som sitter i rommet.

• Engelskspråklige emner på lavere nivå er ofte valgemner, gjerne i tredje studieår. Obligatoriske grunnemner i første år er nesten alltid på norsk. Et valgemne velges av studenter som vil ta det.
• Utvekslingsstudenter tar engelske emner. De er en selektert gruppe, og de som stryker reiser ofte hjem uten å gå opp igjen.
• Studenter som ikke er trygge på engelsk, velger seg bort. Det gjør gruppa som faktisk møter opp sterkere enn snittet av kullet.

Ingen av disse kan skilles fra hverandre med karakterdata alene. Det tallene utelukker, er de tre enkleste alternativene: nivå, lærested og fagområde.

Motforestillingene

Snudde strykprosenten på høyere nivå? Ja, og det er den ene delen av funnet som peker motsatt vei. På master stryker 3,1 prosent i engelske emner mot 1,7 i norske. Én mulig forklaring er masteroppgaver og seminarer på norsk med svært lav stryk, men vi har ikke testet det.

Undervisningsspråk er ikke det samme som språket du møter. DBH fører emnets registrerte språk. Et norskregistrert emne kan ha engelsk pensum, og det er utbredt. Vi har skrevet mer om det i artikkelen om engelsk i høyere utdanning.

Dette sier ingenting om norsk fagspråk. Spørsmålet om lærestedenes lovfestede ansvar for norsk terminologi avgjøres ikke av en strykprosent.

Og det sier ingenting om ditt emne. Fakultetssnitt er gjennomsnitt av emner som spriker voldsomt. Tallet som gjelder deg er emnets eget – slå det opp.

Kilder

Karakterfordelingene er DBHs tabell over avlagte eksamener, hentet per lærested og emne og committet i repoet. Tallene gjelder 2025 og teller bare bokstavkarakterer A–F; bestått/ikke bestått er holdt utenfor.

Undervisningsspråk og nivå er DBHs egne emnekoder. Bare emner registrert som NOR eller ENG er med – øvrige språk utgjør en liten rest og er utelatt. LN, B3, AR og HK regnes som lavere nivå, HN og M2 som høyere.

Fakultetstabellene tar med fakulteter som har minst 500 karakterer på hvert av de to språkene i 2025, slik at ingen av tallene hviler på et enkelt lite emne. Det gir 24 fakulteter ved fire læresteder. «Δ snitt» er snittet blant beståtte i de engelske emnene minus det samme i de norske.