Exphil: varianten avgjør om du stryker

Examen philosophicum er Norges største enkeltemne. EXPHIL03 ved UiO har hatt 71 356 kandidater siden 2004, over femti prosent flere enn nummer to på lista.

Det er også et emne der strykprosenten spriker fra 0,0 til 28,5 prosent, og forskjellen handler mer om vurderingsform enn om filosofi.

UiB: to modeller, samme fag, samme år

Ved Universitetet i Bergen kan du ta exphil enten som seminarmodell, med oppmøte og innleveringer gjennom semesteret, eller som skoleeksamen, med én eksamen til slutt. Begge har gått hvert eneste år fra 2004 til 2025.

Forskjellen er ikke marginal. Den er tjuedobbel. Og den går samme vei på alle seks fakultetene.

Snittet følger etter: seminarmodellen ligger mellom 3,20 og 3,67, skoleeksamen mellom 2,67 og 3,06. Det er ikke bare færre som stryker; hele fordelingen ligger høyere.

Det er ikke bare formatet

Her må vi være ærlige om hva tallene ikke kan skille.

Studentene velger variant. Seminarmodellen krever at du kan møte opp regelmessig gjennom semesteret. Skoleeksamensmodellen velges oftere av dem som ikke kan det: studenter som jobber mye, som tar emnet ved siden av noe annet, som er forsinket i studieløpet, eller som tar det opp igjen.

Med andre ord: de to gruppene er ikke like i utgangspunktet, og en del av forskjellen kommer av hvem som havner hvor, ikke av hva som blir målt.

Det som likevel står igjen som praktisk råd er ganske klart. Har du valget og kan møte opp, er seminarmodellen den tryggere veien gjennom emnet – enten det er formatet eller selskapet som gjør det.

Landet sett under ett

De største exphil- og exfac-emnene, alle med minst 3 000 kandidater:

Til sammenligning er strykprosenten på landsbasis 6,9 prosent over alle emner og alle år. Exphil ligger altså over snittet nesten overalt, og godt over i noen varianter.

EXPHIL03 har blitt mye lettere å bestå

Tallet 11,2 prosent for UiOs EXPHIL03 er snittet over 22 år, og det skjuler en kurve som bare peker én vei:

Fra én av fire til én av førti. For de siste fem årene samlet er strykprosenten 4,1 og snittet 3,39, mot 11,2 og 3,24 for hele perioden.

Det er verdt å vite hvilket av de to tallene du ser på. Vi bruker hele historikken her, fordi artikkelen sammenligner emner som har eksistert ulikt lenge. Artikkelen om strykprosent i de store emnene bruker 2021–2025, og det er derfor den oppgir 4,1 prosent for det samme emnet. Begge er riktige; de svarer på hver sin periode.

NTNU deler etter fakultet

Ved NTNU er varianten knyttet til studieprogrammet ditt, ikke til et valg du tar. Det gir sitt eget mønster:

De to nederste er gamle emnekoder som gikk fram til 2020. Legg merke til hvor mye lavere strykprosenten er i de nye variantene som overtok fra 2019: den gamle felleskoden for humaniora og samfunnsfag lå på 19,3 prosent, de to som overtok ligger på 4,4 og 7,2. Det er en omlegging av emnet, ikke et bedre kull.

Hva du bør gjøre med det

• Sjekk hvilken variant som gjelder deg. Ved UiB er det et valg, ved NTNU og UiO følger den fakultetet.
• Ikke utsett det. Exphil er et førstesemesteremne, og strykprosenten er høyest blant dem som tar det sent eller ved siden av annet.
• Se de faktiske tallene for din variant. Alle exphil-emnene ligger i emnestatistikken med karakterfordeling termin for termin, tilbake til 2004.

Vil du se hvordan exphil ligger an mot de andre store innføringsemnene, står de i emnene flest stryker i.

Kilder

Alle tall er fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 2004 til 2025.

Strykprosent er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. Snittet er regnet blant beståtte (A = 5 til E = 1, F utenfor). Tallene summerer hele perioden emnekoden har eksistert, så et emne som er lagt om underveis vil vise gjennomsnittet av før og etter – derfor står de utgåtte NTNU-kodene for seg i tabellen over.