Hopp til innhold
Alle artikler

Universitet

Emnene flest stryker i (2021–2025): her ryker annenhver

19. juli 20263 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

Nasjonalt stryker rundt 7 % av alle kandidater, men i verstingemnene ryker mellom 37 og 53 %. Matematikk og farmakologi på sykepleie topper lista.

Nasjonalt stryker rundt 7 prosent av alle som går opp til eksamen. Men snittet skjuler ekstreme forskjeller: i de tøffeste store emnene ryker mellom hver tredje og annenhver kandidat. Vi har regnet på samtlige eksamensresultater rapportert til HK-dir i 2021–2025, mer enn 6,5 millioner resultater, og her er lista.

Topp 10: store emner med høyest stryk

Bare emner med over 1 000 kandidater i perioden er med (rundt 810 emner kvalifiserer). Dette er altså ikke småfag med tilfeldige utslag.

* DIGI614 er et åpent nettkurs med lav terskel for påmelding, mange melder seg på uten å fullføre løpet, noe som blåser opp stryktallet.

Rett under topp 10 følger anatomi-emnene på sykepleierutdanningene: SYG1001 og SYA1001 ved NTNU og SYK1001 ved HINN, alle med 37–38 % stryk.

Tre mønstre går igjen

  1. Matematikk. Fire av de ti er matteemner, ved Nord, BI, USN og UiA. Ved BI er det matematikk for økonomer.
  2. Farmakologi og legemiddelregning på sykepleie. Her er det ofte krav om feilfri legemiddelregning, av åpenbare grunner, og prøveformen gjør at mange må opp flere ganger.
  3. Første studieår. Nesten alle emnene på lista ligger tidlig i studiet, der overgangen fra videregående er størst.

Hva betyr det for deg?

Strykprosent er ikke skjebne. Det er informasjon. Skal du ta et av disse emnene, vet du nå at det krever mer enn et vanlig emne. Sjekk karakterfordelingen for dine emner, og bruk semesterprognosen til å se hva du ligger an til. Den regner med strykrisikoen.

Og skulle det gå galt: fire av fem består kontinuasjonseksamen, rundt 80 prosent over hele datasettet. Tallene står i kontinuasjonseksamen: fire av fem består.

Emnene her er enkeltemner. Vil du vite hvilke studieprogram som samler flest av dem, ligger de tyngste, blant dem ingeniørutdanninger og farmasi, på 20 til 25 prosent stryk i emnene studentene tar, mot rundt 4 prosent for juss. Se hvilke studier som har de tøffeste emnene.

Metode

Alle tall er fra HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH, tabell 308), summert over rapporteringsårene 2021–2025. Stryk = karakteren F pluss «ikke bestått» i bestått/ikke bestått-emner, delt på alle kandidater med resultat. Emneversjoner (f.eks. «-1»-suffikser) er slått sammen. Når bare én eller to fikk en karakter, oppgir ikke HK-dir antallet. Vi regner hver slik celle som én eller to, og der det endrer tallet, står det som et spenn. Grensen på 1 000 kandidater fjerner småfag der ett kull kan gi store utslag. Hele datasettet kan etterprøves på emnesidene våre eller rett mot DBH.

Kilder

Sjekk strykprosenten i dine egne emner

Søk opp emnene du skal ta, og se karakterfordeling, snitt og nøyaktig hvor mange som stryker, tall rett fra DBH.

Åpne emnestatistikken

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange stryker på universitetet i Norge?

Rundt 7 % av alle kandidater i perioden 2021–2025, regnet over mer enn 6,5 millioner eksamensresultater rapportert til HK-dir (DBH). Men variasjonen mellom emner er enorm.

Hvilket emne har høyest strykprosent i Norge?

Blant store emner (over 1 000 kandidater i perioden): Matematikk MAT1001 ved Nord universitet, der 53 % strøk i 2021–2025.

Hvilke fagtyper stryker flest i?

Tre grupper dominerer: matematikk, farmakologi/legemiddelregning på sykepleierutdanningene, og anatomi/fysiologi/biokjemi første studieår.

Les videre

BS

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.

LinkedIn