Er høstsemesteret vanskeligere enn våren?

Karaktersnittet er lavere om høsten enn om våren. Det har det vært nesten hvert år i datasettet, og det er ikke et lite utslag: i 2025 var snittet 3,37–3,41 om våren og 3,32–3,35 om høsten, med strykprosent 6,5–7,0 mot 7,2–7,7.

Og likevel: tar du det samme emnet, spiller semesteret ingen rolle i det hele tatt.

Tallene, slik de ser ut

Snitt blant beståtte og strykprosent per semester, konteterminer holdt utenfor:

Tallene er spenn fordi HK-dir ikke oppgir antallet når bare én eller to fikk en karakter i et emne. Hver slik celle er regnet som én eller to.

Våren ligger foran nesten hvert år, på begge mål. Det ser ut som et sesongmønster.

Samme emne, samme år: ingen forskjell

Vi har tatt alle emner som hadde ordinær eksamen i begge semestre samme år, med minst 40 kandidater totalt og minst 30 prosent av dem i hver termin. Det siste kravet luker ut konteterminene, som er små haler etter en hovedtermin.

Det gir 6 138 emne-år å sammenligne med seg selv:

Medianen er praktisk talt null, også når de skjulte cellene regnes med. Og 50,0 prosent er så nær et myntkast som et datasett med over 6 000 observasjoner kommer.

Ser vi bare på 2025, er bildet det samme: 370 emne-år, median −0,011, våren best i 48,4 prosent.

Så hva forklarer forskjellen?

Hvilke emner som går når.

Høstsemesteret er der første studiesemester ligger. Ex.phil., innføring i programmering, matematikk 1, examen facultatum. Mange av dem har høy strykprosent, og de går om høsten fordi de er det første nye studenter møter.

Våren er andre semester. Da har en del allerede sluttet, og de som er igjen har bestått noe.

Nivåinndelingen alene forklarer det ikke, for øvrig. Skiller vi på DBHs emnenivåkode, ligger våren foran innenfor både lavere og høyere nivå. Forskjellen sitter altså ikke i at det er flere masteremner om våren, men i hvilke konkrete emner som går når.

Ett forbehold, og det er viktig

Sammenligningen av samme emne kan bare gjøres for emner som faktisk går to ganger i året. I 2025 hadde 1 458 emner ordinær eksamen i begge semestre, og de er ikke et tilfeldig utvalg: det er store fellesemner og serviceemner som mange studieprogram kjøper.

Vi kan altså si sikkert at for disse emnene er semesteret uten betydning. Vi kan ikke bevise at det gjelder et emne som bare går om høsten, for det finnes ingen vårutgave å sammenligne med. Det vi kan si er at der sammenligningen er mulig, forsvinner effekten fullstendig.

Hva du bør gjøre med det

Ingenting, og det er poenget. Utsetter du et emne fra høst til vår i håp om en snillere sensur, flytter du på noe som ikke finnes.

Det som derimot er verdt å sjekke, er emnet. Strykprosenten varierer fra under 2 til over 40 prosent mellom emner, og den er ofte nokså stabil fra år til år innenfor det samme emnet. Det er der signalet er. Alle tallene, termin for termin, ligger i emnestatistikken.

Kilder

Beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder, 2004 til 2025.

DBH merker ikke konteterminer, så de er utledet: en termin i et annet semester enn emnets hovedsemester, mindre enn halvparten av hovedterminen samme år, i et emne der minst 75 prosent av kandidatene ligger i hovedsemesteret. Den samme regelen brukes på emnesidene våre. Sammenligningen av samme emne bruker vår- og høstterminer (ikke sommer), med minst 40 kandidater og minst 30 prosent i hver termin.

Når bare én eller to fikk en karakter i et emne, oppgir HK-dir 0. Vi regner hver slik celle som én eller to, og tallene blir spenn. Se artikkelen om kontinuasjonseksamen for hvorfor den er formulert slik.