Kontinuasjonseksamen: fire av fem består

79,6 prosent består kontinuasjonseksamen. Snittet blant dem som består er 2,7, altså mellom D og C, mot 3,3 på ordinær eksamen. Tallene er fra 427 794 kandidater på konteterminer ved norske universiteter og høyskoler.

Kort sagt: konten er en reell ny sjanse, og de fleste tar den. Men den er tyngre enn den ordinære eksamenen, og den gir sjelden toppkarakter.

Konte mot ordinær eksamen

Karakterfordelingen forteller resten:

Hele fordelingen er forskjøvet nedover, ikke bare halen. Der C er den vanligste karakteren på ordinær eksamen, er den fortsatt vanligst på konte, men E er nå mer enn dobbelt så vanlig og A er under halvparten så vanlig.

Det er ikke overraskende. Gruppa på en kontetermin er selektert: den består i hovedsak av dem som ikke klarte eksamenen første gang. At de i snitt gjør det svakere enn hele kullet gjorde, er det du skulle forvente.

Det som er verdt å ta med seg er nivået. Fire av fem kommer seg gjennom.

Tallene har ikke endret seg

For årene 2021 til 2025 alene er beståttandelen 78,6 prosent og snittet 2,70. Det er praktisk talt identisk med hele perioden fra 2004. Konten er ikke blitt verken lettere eller vanskeligere.

Hva det betyr for planen din

Tre ting som følger av tallene:

1. Regn med å bestå, ikke med å redde karakteren. Sannsynligheten for å komme gjennom er høy. Sannsynligheten for å gå fra F til A er lav; det skjedde for 5,9 prosent, og de fleste av dem hadde sannsynligvis gyldig fravær og ikke stryk bak seg.
2. En F trekker ikke ned snittet. Strøkne emner mangler studiepoengene, men holdes utenfor karaktersnittet, både på vitnemålet og i kalkulatoren vår. Det er studiepoengene som er problemet, ikke snittet.
3. Beste resultat teller. Består du på nytt forsøk, er det den karakteren som står. F-en forsvinner ut av regnestykket.

Vil du heller vente på neste ordinære eksamen enn å ta konten? Da er du i snitt i et selskap som gjør det bedre, men du taper et semester med studiepoeng. Reglene for antall forsøk står i eksamensforskriften ved lærestedet ditt, og de fleste har en grense, ofte tre.

Hvordan vi vet hvilke terminer som er konte

DBH merker ikke konteterminer. Vi utleder dem, og regelen er verdt å kjenne når du leser tallene over.

Et emne som går om våren har nesten alltid en liten høstrad, og den raden er konten. TMA4105 ved NTNU hadde 1 001 kandidater våren 2024 og 98 om høsten. Uten skillet ser emnet ut til å svinge mellom C og D annenhver termin, når det egentlig veksler mellom ordinær eksamen og de som tar den om igjen.

Regelen er bevisst forsiktig, og lar heller en konte gå umerket enn å merke en ordinær eksamen feil:

• Går emnet bare i ett semester, merkes ingenting.
• Er fordelingen mellom semestrene jevnere enn 75/25, er emnet reelt tosemesters, og ingenting merkes.
• Ellers merkes en termin i det andre semesteret bare når den er under halvparten av hovedterminen samme år.

Det siste punktet skåner emner som har byttet semester underveis, der den gamle terminen er stor.

Resultatet: vi finner en kontetermin i 10 454 av 66 377 emner med bokstavkarakterer. Emner uten identifisert kontetermin er ikke det samme som emner uten konte, bare emner der mønsteret ikke er tydelig nok til at vi tør kalle det det.

Det viktigste forbeholdet

En kontetermin inneholder to grupper: de som strøk, og de som hadde gyldig fravær på den ordinære eksamenen. Sykemeldte studenter har aldri strøket, og de gjør det rimeligvis bedre enn dem som gjør et nytt forsøk.

DBH skiller ikke mellom dem. Det betyr at 79,6 prosent er et tak for hvor mange av de faktiske strykerne som består: den reelle andelen ligger noe lavere. Hvor mye lavere kan vi ikke si, og vi later ikke som om vi kan.

Kilder

Tallene er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder, 2004 til 2025. Tallene her gjelder de 66 377 emnene som gir bokstavkarakterer.

Snittet er regnet blant beståtte (A = 5 til E = 1, F utenfor). «Bestått» er alle kandidater minus F og «ikke bestått». Konteterminene er utledet med regelen over, ikke merket i kilden. Regler om antall forsøk og hvilket resultat som teller, følger av eksamensforskriften ved det enkelte lærestedet.