Universitet
Karakterinflasjon: har karakterene blitt lettere?
Andelen A har gått fra 10,7 til 17,6 prosent siden 2004 ved de samme lærestedene. På masternivå er hver fjerde karakter nå en A. Her er tallene, og hva de ikke kan svare på.
Ja, det deles ut flere gode karakterer nå enn før. Ved de 17 lærestedene som har rapportert til DBH hvert eneste år siden 2004, har andelen A gått fra 10,7 til 17,6 prosent. Snittet blant beståtte har steget fra 3,17 til 3,40.
Det er en reell endring, og den er større enn den ser ut i tallene for hele sektoren. Men den sier ingenting om årsaken, og den delen er det mange som hopper over.
Utviklingen, med samme læresteder hele veien
Antallet læresteder i DBH har vokst fra 17 til 46 i perioden. Å sammenligne 2004 med 2025 rett fram ville derfor blandet «karakterene har endret seg» med «datasettet har endret seg». Tabellen under bruker bare de 17 lærestedene som er med hvert eneste år, altså de samme skolene sammenlignet med seg selv. Det er 579 312 karakterer i 2025, drøyt halvparten av alle.
| År | Andel A | Snitt | Strykprosent |
|---|---|---|---|
| 2004 | 10,7 % | 3,17 | 9,0 % |
| 2009 | 10,9 % | 3,20 | 7,4 % |
| 2014 | 12,4 % | 3,26 | 7,1 % |
| 2019 | 13,7 % | 3,31 | 6,4 % |
| 2021 | 15,8 % | 3,39 | 4,7 % |
| 2023 | 15,2 % | 3,33 | 6,5 % |
| 2025 | 17,6 % | 3,40 | 6,6 % |
Utvidelsen av datasettet har altså dempet trenden, ikke skapt den. Ser man på alle 46 lærestedene under ett, er A-andelen i 2025 16,1 prosent, altså lavere enn i det balanserte utvalget.
Det er toppen som har flyttet seg
Fordelingen har ikke skiftet jevnt oppover. Midten står nesten stille.
| Karakter | 2004 | 2025 | Endring |
|---|---|---|---|
| A | 10,7 % | 16,1 % | +5,4 |
| B | 27,2 % | 28,1 % | +0,9 |
| C | 28,9 % | 28,2 % | −0,6 |
| D | 13,8 % | 13,5 % | −0,4 |
| E | 9,9 % | 6,6 % | −3,3 |
| F | 9,5 % | 7,5 % | −2,0 |
(Her er alle læresteder med, siden det er nivået og ikke trenden som skal leses.)
A har vokst, og det er E og F som har krympet. B, C og D er praktisk talt der de var for tjue år siden. Det er ikke et bilde av at alle har rykket ett hakk opp; det er et bilde av at bunnen har tynnet ut og toppen har vokst.
Det er ikke bare flere masterstudenter
Den vanligste innvendingen er at emnesammensetningen har endret seg: masteremner gir høyere karakterer, og det er flere av dem nå. Den forklaringen holder ikke. Deler vi det balanserte utvalget etter DBHs eget nivåkodeverk, går trenden like bratt innenfor hvert nivå.
| Nivå | Andel A 2004 | Andel A 2025 | Snitt 2004 | Snitt 2025 |
|---|---|---|---|---|
| Lavere nivå (bachelor) | 9,5 % | 15,5 % | 3,08 | 3,30 |
| Høyere nivå (master) | 15,8 % | 25,0 % | 3,47 | 3,74 |
Hver fjerde karakter på masternivå er nå en A. I 2004 var det hver sjette.
Pandemien ga et hopp som bare delvis gikk tilbake
2020 og 2021 skiller seg ut i alle tallene. Eksamener ble flyttet hjem, mange ble gjort om til mappe eller bestått/ikke bestått, og resultatene fulgte etter: strykprosenten falt til 4,7 prosent i 2021, det laveste som er målt i hele datasettet.
Det interessante er hva som skjedde etterpå. Strykprosenten kom tilbake. I 2022 lå den på 6,4 prosent, praktisk talt der den var i 2019. A-andelen kom ikke tilbake. Den falt fra 15,8 til 14,4 og har steget hvert år siden.
Med andre ord: pandemien gjorde det lettere å bestå bare mens den varte, men den flyttet toppen av skalaen permanent.
Hva tallene ikke sier
Dette er den viktigste delen, og den som mangler i de fleste oppslagene om karakterinflasjon.
DBH rapporterer utfall, ikke årsaker. Datasettet vet hvilke karakterer som ble satt. Det vet ingenting om hvorfor. Minst fire forklaringer passer like godt til de samme tallene:
- Sensuren har blitt mildere.
- Studentene er bedre forberedt enn før.
- Undervisningen og vurderingsformene er blitt bedre tilpasset.
- Vurderingsformene har endret seg, fra skoleeksamen mot mappe og hjemmeeksamen.
Vi kan ikke skille mellom dem med disse dataene, og vi later ikke som om vi kan.
En ting til er verdt å nevne: andelen kandidater som får en bokstavkarakter i det hele tatt har falt, fra 85 prosent i 2004 til 78 i 2025. Resten får bestått eller ikke bestått. Flytter emner med høy strykprosent seg over på bestått-skalaen, ser bokstavfordelingen bedre ut uten at noe faktisk har endret seg. Vi vet ikke hvor mye av trenden dette utgjør, men det er ikke null.
Hva det betyr for deg
Praktisk sett lite. Du konkurrerer om jobber og masteropptak med ditt eget kull, og der møter alle den samme fordelingen. En A i 2026 er sjeldnere enn en A på master antyder, men ikke sjeldnere for deg enn for de andre.
Det som derimot er verdt å vite: snittet i emnet ditt sier mer enn snittet i sektoren. Noen emner har fulgt trenden, andre har gått motsatt vei. Kurven for hvert enkelt emne, år for år, ligger i emnestatistikken.
Kilder
Alle tall er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, som er lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder fra 2004 til 2025.
Det balanserte utvalget er de 17 institusjonskodene med rapporterte karakterer hvert år i hele perioden. Snittet er regnet blant beståtte (A = 5 til E = 1, F utenfor), og strykprosenten er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. Nivåinndelingen er DBHs egen kode for emnenivå, der «lavere nivå» og «høyere nivå» er slått sammen fra de finere kodene på samme måte som i filtrene på emnesidene våre.
Se utviklingen i ditt eget emne
Hvert emne har sin egen kurve, år for år, helt tilbake til 2004. Søk opp emnet og se om det har fulgt trenden eller gått motsatt vei.
Åpne emnestatistikkenOfte stilte spørsmål
Har det blitt lettere å få A på universitetet?
Andelen A har økt kraftig. Ved de 17 lærestedene som har rapportert hvert år siden 2004, gikk A-andelen fra 10,7 til 17,6 prosent. Tallene viser at flere får A, men de kan ikke svare på om det skyldes lettere sensur, bedre studenter eller bedre undervisning.
Er karakterinflasjon bare et resultat av flere masterstudenter?
Nei. Trenden er like sterk innenfor hvert nivå. På bachelornivå gikk A-andelen fra 9,5 til 15,5 prosent, på masternivå fra 15,8 til 25,0. Sammensetningen forklarer den altså ikke.
Hva gjorde pandemien med karakterene?
Den ga et hopp. I 2021 var A-andelen 15,8 prosent og strykprosenten 4,7, det laveste som er målt. Strykprosenten gikk tilbake til gamle nivåer allerede i 2022, men A-andelen gjorde det aldri.
Betyr dette at karakteren min er verdt mindre enn før?
Sammenlignet med et vitnemål fra 2004, ja, i den forstand at A er vanligere nå. Men du konkurrerer med ditt eget kull, ikke med kull fra 2004, og der er fordelingen den samme for alle.
Les videre
Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU
Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.
LinkedIn
