Jenter, gutter og karakterer: hvor stor er forskjellen?

På videregående får jentene 0,29 karakterer mer enn guttene i standpunkt, og de ligger høyest i 300 av 379 fag. På universitetet var forskjellen i 2025 nøyaktig null.

Det er ikke en feil i tallene, og det er heller ikke fordi guttene tar igjen forspranget. Det er to ulike utvalg, og det er den interessante delen.

Videregående: jentene leder nesten overalt

Skoleåret 2024–25, alle standpunktkarakterer i fag der Udir publiserer tall for begge kjønn. Det er 379 fag og 1 045 102 karakterer.

Fordelt på fag:

Det er ikke et snitt som skjuler stor variasjon. Det er et mønster som gjentar seg i fire av fem fag.

Der guttene leder

Bare elleve fag med minst 1 000 elever har guttene foran, og alle elleve er kroppsøving, idrettsfag, musikkfag, Matematikk 2P-Y eller Informasjonsteknologi 2. Tabellen viser de sju største.

Der jentene leder mest

I de store fellesfagene er norsk der avstanden er størst: 0,4 til 0,5 karakterer i jentenes favør i norskfagene på vg2 og vg3, både skriftlig og muntlig. I matematikk er den derimot nesten borte: Matematikk 1P skiller 0,1 og Matematikk 2P 0,2.

Forskjellen krymper med ekstern sensor

I de 82 fagene som har publiserte kjønnstall for både standpunkt og skriftlig eksamen i 2024–25:

Jentene ligger foran i begge, men avstanden krymper med en tredjedel når karakteren settes av en sensor som ikke kjenner eleven. Samtidig faller jentene mer fra standpunkt til eksamen enn guttene, 0,62 mot 0,47.

Det er lett å lese dette som at standpunktkarakterene favoriserer jentene. Det er én mulig forklaring. En annen er at eksamen måler noe annet enn et helt års arbeid gjør, og at de to gruppene skiller seg ulikt på de to tingene. Tallene kan ikke skille mellom forklaringene, og vi later ikke som de kan. Standpunkt-eksamen-forskjellen er dessuten stor for alle: et halvt trinn ned på skriftlig, uansett kjønn.

Universitetet: forskjellen er borte

Her blir det interessant. Dette er alle karakterer ved norske universiteter og høgskoler der DBH oppgir kjønn.

Forskjellen har krympet jevnt i tjue år og er nå borte. I 2025 er de to snittene identiske til tredje desimal.

Men strykprosenten skiller fortsatt

Menn stryker fortsatt oftere. Og her er poenget: den forskjellen forsvinner når man sammenligner innenfor de samme emnene.

Vi har sammenlignet kvinner og menn i det samme emnet, samme år, for alle emne-år med minst 30 kandidater av hvert kjønn. I 2025 er det 2 446 emne-år. Med begge gruppene vektet likt:

Ingen forskjell i snitt, og strykprosenten er om noe litt høyere for kvinner. Hele det nasjonale gapet på 1,85 prosentpoeng handler altså om hvilke emner de to gruppene tar, ikke om hvem som består dem.

Sett over hele perioden 2004–2025 finnes det fortsatt en liten reell forskjell innenfor emnene, 0,04 karakterpoeng i kvinnenes favør. Den har krympet i takt med det nasjonale tallet, og i 2025 er den ikke målbar.

Hvorfor snur det?

Vi vet ikke. Men én ting er verdt å ha med: det er ikke de samme personene.

62 prosent av kandidatene ved norske universiteter og høyskoler er kvinner. Når en større andel av jentekullet fortsetter til høyere utdanning enn av guttekullet, blir de to universitetsgruppene ulikt selektert fra videregående. Guttene som fortsetter, er et smalere utvalg.

Det er en plausibel forklaring på hvorfor et forsprang på 0,29 i videregående ikke gjenfinnes på universitetet. Det er ikke en påvist forklaring, og vi kan ikke teste den med disse dataene.

To forbehold

Kildene fører to kategorier. Både DBH og Udir rapporterer kjønn som kvinne eller mann. Elever og studenter som ikke kjenner seg igjen i den inndelingen, finnes ikke i tallene. Det er en begrensning i kilden, ikke et valg vi har tatt.

Kjønn er ikke alltid oppgitt. DBH holder tilbake kjønn i celler med få kandidater, for å beskytte enkeltpersoner. Kjønn er oppgitt for 87 prosent av kandidatene i datasettet vårt, og alle andeler her er regnet av dem det er oppgitt for. Udir gjør det samme, og prikker fag med små grupper.

Kilder

Videregående: Utdanningsdirektoratets statistikkportal, datasettet for karakterer i videregående (ResultatFagV), skoleåret 2024–25, hentet 25. august 2026. Bare fag med publiserte tall for begge kjønn i 2024–25 er med, og snittene er vektet med elevtall per fag.

Universitet og høyskole: HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), karakterfordeling per emne og kjønn, hentet 16. august 2026. Snittet er regnet blant beståtte (A = 5 til E = 1, F utenfor), strykprosenten som F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater.

Sammenligningen innenfor samme emne er gjort per emne og år, med krav om minst 30 kandidater av hvert kjønn, og med de to gruppene vektet likt slik at et emne med mange kvinner og få menn ikke trekker resultatet mot kvinnenes tall.