Instituttet betyr mer enn universitetet

Det er lett å tro at valget står mellom universitetene. Tallene sier at det først og fremst står mellom fagene.

Innad i NTNU skiller det 0,76 karakterpoeng mellom det strengeste og det snilleste instituttet på bachelor-nivå. Mellom de 23 lærestedene med flest karakterer skiller det 0,69. Med andre ord: forskjellen du finner uten å flytte deg fra Trondheim er større enn forskjellen mellom hele landets læresteder.

Instituttene ved NTNU

Alle institutter med minst 3 000 bokstavkarakterer på lavere nivå, 2021–2025. Snittet er regnet blant beståtte, som ellers på Karakterportalen.

Medianinstituttet ligger på 3,35.

Legg merke til hvor ulikt vektet toppen og bunnen er. Institutt for psykisk helse har 4 297 karakterer; Institutt for matematiske fag har 73 504. Det andre er ikke en kuriositet i utkanten av statistikken – det er emnene nesten alle ingeniør- og realfagstudenter ved NTNU går gjennom, og det ligger nest nederst på lista.

Det samme mønsteret ved de andre

Til sammen 122 institutter.

Det fristende mønsteret – realfag strengt, humaniora snilt – holder halvveis. Matematikkmiljøet ligger nederst ved UiB og UiS, og farmasi ved UiO. Men ved NTNU og UiT er det helsefag og barnevern som ligger lavest, og matematikk kommer først på fjerdeplass. I den andre enden er tre av fem et design-, språk- eller kulturmiljø; de to siste er psykologi og geovitenskap.

Nivået er kontrollert for, og det måtte det være

Masteremner gir systematisk høyere karakterer enn bachelor-emner. Et institutt med mange masteremner ville derfor sett snillere ut enn det er, uten at noe ved vurderingen var annerledes.

Derfor er alle tallene over regnet bare på emner DBH fører som lavere nivå. Gjør man den samme øvelsen på høyere nivå, står mønsteret, men spennet krymper: 0,71 ved NTNU, 0,30 ved UiO. Det er ventet. Masteremner er færre, mer spesialiserte, og har mindre spredning å variere over.

Hva tallene ikke sier

De sier at snittet varierer. De sier ikke at noen retter snillere.

Minst tre forklaringer er ukontrollerte, og alle tre er trolig i spill:

• Faget. Et institutt som vurderer med prosjektoppgaver og mappe måler noe annet enn ett med fire timers skoleeksamen i matematisk analyse.
• Hvem som søker seg dit. Studier med høye poenggrenser fyller kullet med folk som gjorde det godt før de kom.
• Hva som er et bestått svar. I noen fag finnes det ett riktig svar, i andre et spekter av gode.

Strykprosenten i tabellen antyder at dette ikke bare er snillhet: Institutt for matematiske fag har 16,4 prosent stryk, Institutt for design 1,5. Der én av seks ryker, er det ikke bare karakterskalaen som ligger lavt.

Hva du kan gjøre med det

Sammenligner du to studier, er det nyttigere å se på emnene de faktisk består av enn på lærestedets rykte. To bachelorgrader ved samme universitet kan skille 0,7 karakterpoeng i snitt, og forskjellen ligger i timeplanen, ikke i logoen.

Hvert emne på Karakterportalen har sin egen side med fordeling, snitt og strykprosent termin for termin. Skal du regne ut ditt eget snitt, eller se hva du ligger an til neste semester, tar kalkulatoren det uten innlogging.

Metode

• Kilde: HK-dirs åpne statistikk (DBH), tabell 308, karakterer 2021–2025.
• Utvalg: emner DBH fører på lavere nivå (kodene LN, B3, AR og HK). Institutter med under 3 000 bokstavkarakterer i perioden er utelatt, fordi et lite institutt svinger for mye fra år til år til å plasseres på en liste.
• Snitt: A=5 … E=1, regnet blant beståtte. Stryk er F av alle som fikk bokstavkarakter.
• Avdeling: slik lærestedet selv rapporterer den til DBH. Instituttnavn endres over tid, og et institutt som ble slått sammen i perioden står med navnet det hadde da karakteren ble satt.
• Utelatt: bestått/ikke bestått-emner, som ikke har et snitt å måle.

Kilder

• HK-dir / DBH, karakterstatistikk
• Emnestatistikk på Karakterportalen