Universitet
De mest kjønnsdelte emnene på universitetet
Bare 18 prosent av emnene har en noenlunde jevn kjønnsfordeling. 375 emner har minst 80 prosent kvinner, 49 har minst 80 prosent menn. Her er tallene.
Norsk høyere utdanning er kjønnsdelt, og mer enn folk tror. Av 2 566 emner med minst 1 000 kandidater har bare 18 prosent en fordeling mellom 45 og 55 prosent kvinner.
Medianemnet har 55 prosent kvinner. Tidelen med færrest har 30 prosent, tidelen med flest har 84.
Skjevheten går mest én vei
| Antall emner | Andel | |
|---|---|---|
| Minst 80 % kvinner | 375 | 15 % |
| Minst 80 % menn | 49 | 2 % |
| Mellom 45 og 55 % kvinner | 460 | 18 % |
Det ser ut som kvinnedominerte emner er åtte ganger så vanlige som mannsdominerte. Det er de også, men forklaringen er delvis aritmetisk: kvinner utgjør 60,7 prosent av alle eksamenskandidater. Et emne må derfor være mye skjevere enn gjennomsnittet før det havner under 20 prosent kvinner, mens et emne bare trenger å være moderat skjevt for å komme over 80.
Det gjør ikke tallene mindre virkelige. Det betyr bare at «mannsdominert» er en strengere test enn «kvinnedominert» i et system der seks av ti er kvinner.
Emnene med flest kvinner
| Emne | Lærested | Kandidater | Kvinneandel |
|---|---|---|---|
| Masteroppgave i spesialpedagogikk | UiO | 1 498 | 97,3 % |
| Norsk 2: Lese- og skriveopplæring | HVO | 1 566 | 96,0 % |
| Norsk (barnehagelærer) | UiS | 1 026 | 95,3 % |
| Rådgivning og innovasjon (spesialped.) | UiO | 1 418 | 94,7 % |
| Vitenskapsteori og metode (spesialped.) | UiO | 2 595 | 94,3 % |
| Sykepleiens grunnlagstenkning | UiS | 1 308 | 94,1 % |
| Sykepleie, helsefremming og brukermedvirkning | UiS | 1 253 | 93,4 % |
| Sykepleiens naturvitenskapelige grunnlag | UiS | 2 087 | 93,1 % |
| Innføring i tverrfaglige kjønnsstudier | UiO | 1 208 | 92,5 % |
Tre fagfelt går igjen: spesialpedagogikk, sykepleie og lærerutdanning. De ligger alle over 90 prosent, og det er ikke ett skjevt emne – det er hele studieløp.
Emnene med flest menn
| Emne | Lærested | Kandidater | Kvinneandel |
|---|---|---|---|
| Prosjektoppgave i programmering | UiO | 1 024 | 11,7 % |
| Ingeniørfaglig innføring, data og elektro | UiS | 1 050 | 13,6 % |
| Introduksjon til operativsystemer | UiO | 1 414 | 14,4 % |
| Ingeniørfaglig yrkesutøvelse | HVL | 1 089 | 14,8 % |
| Grunnleggende softwareutvikling | UiA | 1 009 | 15,8 % |
| Matematikk 2 | USN | 1 590 | 16,3 % |
| Programmeringsspråk | NTNU | 1 319 | 16,5 % |
| Maskinkonstruksjon og mekatronikk | NTNU | 1 085 | 17,1 % |
| Matematikk 1 | USN | 2 065 | 17,3 % |
Her er det like entydig: informatikk, ingeniørfag og matematikk. Ikke ett enkelt emne skiller seg ut; det er de samme tre feltene om og om igjen.
De virkelig store emnene er jevnere
De aller største emnene i landet ligger nærmere midten, rett og slett fordi de tas av alle:
| Emne | Lærested | Kandidater | Kvinneandel |
|---|---|---|---|
| EXPHIL03 Examen philosophicum | UiO | 71 356 | 62,1 % |
| ORG34021 Psykologi, org. og ledelse | BI | 47 172 | 46,8 % |
| MRK34141 Markedsføringsledelse | BI | 42 878 | 46,5 % |
| MET29102 Matematikk for økonomer | BI | 38 239 | 40,8 % |
| TMA4100 Matematikk 1 | NTNU | 34 578 | 34,8 % |
| TMA4105 Matematikk 2 | NTNU | 28 623 | 35,9 % |
Legg merke til at NTNUs matematikkemner ligger på 35 prosent kvinner mens BIs matematikk for økonomer ligger på 41. Det er ikke matematikken som skiller dem; det er hvilke studieprogram som kjøper emnet.
Hvorfor dette betyr noe for karaktertallene
Denne skjevheten er forklaringen på et funn i en annen artikkel her. Nasjonalt stryker menn oftere enn kvinner, 7,87 mot 6,02 prosent i 2025. Men innenfor de samme emnene forsvinner hele forskjellen – snittet var identisk i 2025, og strykprosenten om noe litt høyere for kvinner.
Grunnen ser du i tabellene over. Menn er konsentrert i informatikk, ingeniørfag og matematikk, som er blant emnene med høyest strykprosent i landet. Kvinner er konsentrert i lærerutdanning, sykepleie og spesialpedagogikk, der strykprosenten er lav.
Det nasjonale kjønnsgapet i stryk er altså et gap i fagvalg, ikke i prestasjon.
To forbehold
Kjønn er ikke alltid oppgitt. DBH holder tilbake kjønn i celler med få kandidater. Kjønn er oppgitt for 87 prosent av kandidatene i datasettet vårt, og alle andeler her er regnet av dem det er oppgitt for.
Kildene fører to kategorier. DBH rapporterer kjønn som kvinne eller mann. Studenter som ikke kjenner seg igjen i den inndelingen finnes ikke i tallene, og det er en begrensning i kilden.
Kilder
Beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), karakterfordeling per emne og kjønn, hentet 16. august 2026. Datasettet dekker 2004 til 2025.
Tallene er kandidater med resultat i emnet summert over hele perioden, ikke antall registrerte studenter. Analysen bruker de 2 566 emnene med minst 1 000 kandidater med oppgitt kjønn, så et enkelt skjevt kull ikke skal kunne bære en konklusjon.
Se kjønnsfordelingen i ditt eget emne
Hvert emne viser kjønnsfordelingen sammen med karakterene, og du kan se snitt og strykprosent for kvinner og menn hver for seg.
Åpne emnestatistikkenOfte stilte spørsmål
Hvor kjønnsdelt er norsk høyere utdanning?
Kraftig. Av 2 566 emner med minst 1 000 kandidater har bare 18 prosent en fordeling mellom 45 og 55 prosent kvinner. 375 emner har minst 80 prosent kvinner og 49 har minst 80 prosent menn.
Hvilke emner har flest kvinner?
Spesialpedagogikk, sykepleie og norsk i lærerutdanningen ligger høyest, mellom 92 og 97 prosent kvinner. Masteroppgaven i spesialpedagogikk ved UiO har 97,3 prosent.
Hvilke emner har flest menn?
Programmering, ingeniørfaglige innføringsemner og matematikk. Prosjektoppgave i programmering ved UiO har 11,7 prosent kvinner, og flere innføringsemner i ingeniørfag ligger mellom 13 og 18 prosent.
Hvor stor andel av studentene er kvinner?
60,7 prosent av eksamenskandidatene der DBH oppgir kjønn. Det er derfor et emne må være svært skjevt før det framstår som mannsdominert: medianemnet har 55 prosent kvinner.
Får kvinner og menn ulike karakterer i de samme emnene?
Nei, ikke lenger. I 2025 var snittet identisk innenfor de samme emnene. Hele det nasjonale gapet i strykprosent skyldes hvilke emner de to gruppene tar.
Les videre
Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU
Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.
LinkedIn