Hopp til innhold
Alle artikler

Videregående

Karakterene på videregående steg i tretten år – så stoppet de

16. september 2026 · oppdatert 18. september 20264 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

Standpunktsnittet gikk fra 3,93 til 4,27 på et fast sett fag. Det største hoppet kom året eksamen ble avlyst, og nivået har blitt stående siden.

Vi har standpunktkarakterer for videregående tilbake til 2007-08. Det er atten årganger, og de viser en kurve som stiger jevnt i tretten år – og så stopper brått.

Året den stopper er verdt å se nærmere på.

Først: problemet som gjør dette vanskelig å måle

LK20 byttet ut så godt som alle fagkoder på videregående, faset inn fra vg1 i 2020-21 til vg3 i 2022-23. Matematikk R2 gikk fra REA3024 til REA3058, Fysikk 1 fra REA3004 til REA3038, og så videre gjennom hele katalogen.

Sammenligner man rått, ser hvert fag ut som om det forsvant i 2021-22 og et helt nytt fag oppsto. Enhver tidsserie blir da en serie av ulike fag.

Løsningen er at Udir selv fører hvilken kode som erstatter hvilken. Vi kjeder kodene sammen på den relasjonen, ikke på navn. Det gir 1 285 fagkjeder av 1 911 enkeltkoder – og av dem har 210 tall i hvert eneste år siden 2012-13, med 902 460 karakterer i siste årgang.

Kurven

SkoleårSnitt
2012-133,927
2014-153,994
2016-174,124
2018-194,188
2019-204,273
2020-214,282
2022-234,260
2024-254,271

Fra 3,927 til 4,271 – 0,34 karakterpoeng på tretten år. Det tilsvarer rundt 3,4 skolepoeng.

Går man helt tilbake til 2007-08, på det mindre panelet som overlever så lenge (116 kjeder), er stigningen enda større: fra 3,787 til 4,267, altså 0,48.

Hoppet kom da eksamen forsvant

OvergangEndring
2016-17 → 2017-18+0,031
2017-18 → 2018-19+0,033
2018-19 → 2019-20+0,085
2019-20 → 2020-21+0,009
2020-21 → 2021-22−0,009
2021-22 → 2022-23−0,013
2022-23 → 2023-24−0,002
2023-24 → 2024-25+0,013

2019-20 er det største enkeltårshoppet i serien. Det er våren 2020, da all eksamen ble avlyst og standpunktkarakteren ble stående alene. Nest størst var 2016-17 med 0,079, så hoppet er ikke enestående – men det kommer etter fire år med små endringer og markerer slutten på stigningen.

Etterpå er kurven flat. Fra toppen på 4,282 i 2020-21 til 4,271 i dag er det 0,011 ned – på fire år. Mot 0,085 opp på ett.

Ungdomsskolen fikk det samme hoppet – men beholdt det ikke

Begge nivåene mistet eksamen i tre skoleår, og begge fikk et hopp i 2019-20. Der slutter likheten.

Sammenlignet på samme vindu, balansert panel fra 2015-16 på begge nivåer:

Hoppet i 2019-202024-25 mot 2018-19
Ungdomsskolen (50 fagkjeder)+0,058+0,010
Videregående (222 fagkjeder)+0,084+0,083

Ungdomsskolen har gitt løftet tilbake; videregående har beholdt det. På 10. trinn har snittet falt tre år på rad siden eksamen kom tilbake, og ligger nå på nivået fra 2018-19. Hvorfor de to nivåene skiller lag, sier ikke tallene noe om. Vi skrev om ungdomsskolen i Karakterene steg da eksamen forsvant.

Og på universitetet er mønsteret gjenkjennelig, men ikke identisk: der falt strykprosenten under pandemien og kom tilbake, mens karakterene ikke gjorde det. Se Karakterinflasjon.

Hva tallene ikke kan si

De viser at nivået steg og ble stående. De sier ikke hvorfor, og tre forklaringer er i spill som datasettet ikke skiller:

  • Elevene kan mer. Mulig over tretten år. Mindre sannsynlig som forklaring på et hopp som skjer på ett.
  • Vurderingen ble mildere. Uten eksamen som ytre målestokk står standpunktkarakteren alene, satt av læreren som kjenner eleven.
  • Året selv. Hjemmeskole, avlyst eksamen og en uvanlig vår kan ha påvirket både undervisning og vurdering.

Det vi kan si med sikkerhet er at nivået fra 2019-20 ikke ble reversert da eksamen kom tilbake.

Metode

  • Kilde: Utdanningsdirektoratet, statistikkportalen (ResultatFagV), skoleårene 2007-08 til 2024-25, hentet 25. august 2026.
  • Kjedede fagkoder. LK20 byttet kodene, så seriene er sydd sammen med Udirs egen erstatter-relasjon fra Grep – ikke ved navnematching. 1 911 koder blir 1 285 kjeder.
  • Balansert panel: bare kjeder med publisert standpunkt og elevtall i hvert eneste år i vinduet. 210 kjeder fra 2012-13, 222 fra 2015-16, 116 fra 2007-08. Alle tre er regnet, og alle tre gir samme form.
  • 2012-13 som hovedvindu fordi 2007-08-panelet har 471 793 karakterer mot 662 427 året etter – en innfasing i dekningen som gjør det første året usikkert som startpunkt.
  • Vektet med elevtall per kjede og år, ikke et snitt av fagsnitt.
  • Snittet er regnet fra karakterfordelingen, ikke fra Udirs avrundede fagsnitt med én desimal. For 9 prosent av karakterene er fordelingen prikket, og der brukes det avrundede snittet. Tre desimaler fordi årsendringene er små; Udir publiserer én.
  • Rettet 18. september 2026. Første versjon regnet med de avrundede fagsnittene. Kurven har samme form, men tredje desimal flyttet seg med opptil 0,008, og hoppet i 2019-20 var 0,085 og ikke 0,093. Sammenligningen med ungdomsskolen var også feil: den bygget på et ungdomsskolepanel uten kjedede koder.
  • Det tallene ikke sier: årsak. Se avsnittet over.

Kilder

Se utviklingen i faget ditt

Alle 1 911 fagkoder med historikk tilbake til 2007-08, standpunkt mot eksamen og karakterfordeling.

Åpne VGS-statistikken

Ofte stilte spørsmål

Har karakterene på videregående blitt bedre?

Ja. Målt på 210 fagkjeder med tall i hvert år siden 2012-13 steg standpunktsnittet fra 3,927 til 4,271 – 0,34 karakterpoeng på tretten år.

Når steg karakterene mest?

I 2019-20, skoleåret eksamen ble avlyst. Snittet steg 0,085 karakterpoeng på ett år, det største enkeltårshoppet i serien. Nest størst var 2016-17 med 0,079.

Falt karakterene tilbake etter pandemien?

Nei. Fra toppen på 4,282 i 2020-21 til 4,271 i 2024-25 er det 0,011 ned på fire år, mot 0,085 opp på ett. Nivået fra pandemiåret står. På ungdomsskolen falt det derimot helt tilbake.

Hvordan kan man måle dette når LK20 byttet alle fagkodene?

Ved å kjede kodene sammen. Utdanningsdirektoratet fører selv hvilken kode som erstatter hvilken, og vi bruker den relasjonen. Uten den ville hvert fag sett ut som om det forsvant i 2021-22 og et nytt oppsto.

Les videre

BS

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.

LinkedIn