Strykprosenten kom tilbake. Karakterene gjorde ikke

I 2019 strøk 6,40 prosent av kandidatene. I 2021, med hjemmeeksamen nesten overalt, strøk 4,68 prosent.

I 2022 var ordinær eksamen tilbake, og strykprosenten var 6,38 prosent – 0,02 prosentpoeng fra nivået før pandemien.

A-andelen gjorde ikke det samme. Den gikk fra 13,7 prosent i 2019 til 15,8 i 2021, falt til 14,4 i 2022, og har siden steget videre til 17,6 prosent.

De to kurvene

Ved de 17 lærestedene som har rapportert karakterer hvert eneste år siden 2004:

Strykprosenten har ligget på 6,4–6,6 hvert år siden 2022. Den er tilbake der den var, og har blitt liggende.

A-andelen falt tilbake i 2022, men bare halvveis: fra 15,8 til 14,4, som fortsatt er 0,7 prosentpoeng over 2019. Deretter steg den tre år på rad, til et nivå ingen har målt før.

Hele perioden, for sammenheng

Strykprosenten falt kraftig fram til rundt 2011 og har vært nokså flat siden: ser vi bort fra 2020 og 2021, har den ligget mellom 6,4 og 7,3 hvert år siden 2011. A-andelen har steget hele veien, og brattest de siste fire årene.

Fra 2004 til 2025 er endringen −2,4 prosentpoeng stryk og +6,9 prosentpoeng A.

Hvorfor pandemiårene er interessante

Hjemmeeksamen var ikke et forsøk noen designet, men det oppfører seg som ett: en brå endring i vurderingsform, samtidig over hele sektoren, som ble reversert to år senere.

Det gir oss noe vi ellers ikke har – en anledning til å se hvilke av tallene som er knyttet til eksamensformen, og hvilke som følger noe annet.

Strykprosenten var knyttet til formen. Den falt da eksamen ble hjemmeeksamen og steg tilbake da den ikke var det lenger. 1,7 prosentpoeng ned, 1,7 opp igjen.

A-andelen var det ikke. Den steg i pandemiårene, men den fortsatte å stige etterpå, gjennom tre år med ordinær eksamen. Hadde den vært en effekt av hjemmeeksamen, skulle den falt tilbake i 2022 slik strykprosenten gjorde. Den gjorde bare halvparten av det, og snudde så oppover igjen.

Hva det ikke beviser

Ikke at sensuren er blitt mildere. En A-andel kan stige fordi studentene er bedre forberedt, fordi undervisningen er bedre, fordi sammensetningen av emner endrer seg, eller fordi terskelen har flyttet seg. Karakterdata alene kan ikke skille disse fra hverandre – det står også i vår artikkel om karakterinflasjon, og det gjelder like mye her.

Ikke at pandemikullene fikk lettere eksamener enn de fortjente. At strykprosenten falt under hjemmeeksamen er ikke overraskende, og det sier ingenting om hva den enkelte kunne.

Og ikke at trenden er ny. A-andelen steg jevnt i femten år før 2020 også. Det pandemien gir oss er ikke en forklaring, men en test – og testen viser at de to tallene ikke henger sammen slik man kunne tro.

Strykprosent og A-andel måler ikke det samme. Det ene er nederst i fordelingen, det andre øverst. At bunnen ligger stille mens toppen vokser, er akkurat det tabellen viser, og det er verdt å ha med seg neste gang noen bruker det ene tallet til å si noe om det andre.

For deg som skal ta et emne

Landstall er gjennomsnitt av emner som spriker fra null til over 40 prosent stryk. Det er alltid emnets eget tall som gjelder, og det finner du på emnesidene – der ligger også pandemiårene, termin for termin, hvis du vil se hvordan akkurat ditt emne oppførte seg.

Kilder

Alle tall er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder fra 2004 til 2025.

Det balanserte utvalget er de 17 institusjonskodene med rapporterte karakterer hvert år i hele perioden – den samme avgrensningen som i artikkelen om karakterinflasjon, slik at tallene i de to kan sammenlignes direkte. Antallet læresteder i DBH har vokst fra 17 til 46, og uten en fast gruppe måler man utvidelsen av datasettet i stedet for utviklingen.

Strykprosenten er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. A-andelen er andelen av bokstavkarakterene A–F. Snittet er regnet blant beståtte, med A = 5 og E = 1.

2020 og 2021 er her behandlet som «pandemiår» under ett. Vurderingsformen ble lagt om i ulikt tempo ved ulike læresteder og fakulteter, og datasettet skiller ikke mellom hjemmeeksamen og skoleeksamen – så omfanget av omleggingen er ikke noe vi kan måle, bare virkningen på karakterene.