Hopp til innhold
Alle artikler

Universitet

Strykprosenten kom tilbake. A-ene fortsatte å stige

9. september 20265 min lesetidAv Birk Spets, Ingeniørstudent ved NTNU

Under hjemmeeksamen falt strykprosenten fra rundt 7 til 5 prosent, og etterpå gikk den tilbake. A-andelen falt tilbake ett år og har steget hvert år siden.

I 2019 strøk 6,6–7,2 prosent av kandidatene. I 2021, med hjemmeeksamen nesten overalt, strøk 5,0–5,5 prosent.

I 2022 var ordinær eksamen tilbake, og strykprosenten var 6,6–7,1 prosent – praktisk talt nivået før pandemien.

A-andelen gikk en annen vei etterpå. Den gikk fra rundt 14 prosent i 2019 til rundt 16 i 2021, falt til rundt 14,5 i 2022, og har siden steget videre til 17,3–17,9 prosent.

De to kurvene

Ved de 17 lærestedene som har rapportert karakterer hvert eneste år siden 2004:

ÅrStrykprosentA-andelSnitt blant beståtte
20187,2–7,8 %13,2–13,9 %3,26–3,29
20196,6–7,2 %13,6–14,4 %3,28–3,31
20205,2–5,8 %14,8–15,6 %3,34–3,38
20215,0–5,5 %15,6–16,3 %3,36–3,39
20226,6–7,1 %14,2–14,9 %3,28–3,32
20236,7–7,3 %15,0–15,7 %3,30–3,33
20246,7–7,2 %16,0–16,7 %3,32–3,35
20256,7–7,2 %17,3–17,9 %3,37–3,40

Tallene er spenn fordi HK-dir ikke oppgir antallet når bare én eller to fikk en karakter i et emne. Hver slik celle er regnet som én eller to.

Strykprosenten har ligget rundt 7 hvert år siden 2022. Den er tilbake der den var, og har blitt liggende.

A-andelen falt også tilbake i 2022, omtrent til nivået fra 2019. Men deretter steg den tre år på rad, til et nivå ingen har målt før.

Hele perioden, for sammenheng

ÅrStrykprosentA-andel
20049,0–9,6 %10,8–11,6 %
20078,2–8,9 %10,5–11,5 %
20107,3–7,9 %11,3–12,2 %
20137,4–8,0 %12,0–12,9 %
20167,5–8,0 %12,1–12,9 %
20196,6–7,2 %13,6–14,4 %
20226,6–7,1 %14,2–14,9 %
20256,7–7,2 %17,3–17,9 %

Strykprosenten falt kraftig fram til rundt 2011 og har vært nokså flat siden: ser vi bort fra 2020 og 2021, har den ligget mellom rundt 6,5 og 8 prosent hvert år siden 2011. A-andelen har steget nesten hele veien, og brattest de siste tre årene.

Fra 2004 til 2025 er endringen rundt 2,5 prosentpoeng færre stryk og rundt 6,5 prosentpoeng flere A.

Hvorfor pandemiårene er interessante

Hjemmeeksamen var ikke et forsøk noen designet, men det oppfører seg som ett: en brå endring i vurderingsform, samtidig over hele sektoren, som ble reversert to år senere.

Det gir oss noe vi ellers ikke har – en anledning til å se hvilke av tallene som er knyttet til eksamensformen, og hvilke som følger noe annet.

Strykprosenten var knyttet til formen. Den falt da eksamen ble hjemmeeksamen og steg tilbake da den ikke var det lenger. Rundt halvannet prosentpoeng ned, og like mye opp igjen.

A-andelen var det bare delvis. Den steg i pandemiårene og falt tilbake i 2022, slik strykprosenten gjorde. Men så fortsatte den å stige, gjennom tre år med ordinær eksamen, mens strykprosenten ble liggende.

Hva det ikke beviser

Ikke at sensuren er blitt mildere. En A-andel kan stige fordi studentene er bedre forberedt, fordi undervisningen er bedre, fordi sammensetningen av emner endrer seg, eller fordi terskelen har flyttet seg. Karakterdata alene kan ikke skille disse fra hverandre – det står også i vår artikkel om karakterinflasjon, og det gjelder like mye her.

Ikke at pandemikullene fikk lettere eksamener enn de fortjente. At strykprosenten falt under hjemmeeksamen er ikke overraskende, og det sier ingenting om hva den enkelte kunne.

Og ikke at trenden er ny. A-andelen steg i femten år før 2020 også. Det pandemien gir oss er ikke en forklaring, men en test – og testen viser at de to tallene ikke henger sammen slik man kunne tro.

Strykprosent og A-andel måler ikke det samme. Det ene er nederst i fordelingen, det andre øverst. At bunnen ligger stille mens toppen vokser, er akkurat det tabellen viser, og det er verdt å ha med seg neste gang noen bruker det ene tallet til å si noe om det andre.

For deg som skal ta et emne

Landstall er gjennomsnitt av emner som spriker fra null til over 40 prosent stryk. Det er alltid emnets eget tall som gjelder, og det finner du på emnesidene – der ligger også pandemiårene, termin for termin, hvis du vil se hvordan akkurat ditt emne oppførte seg.

Kilder

Alle tall er beregnet fra HK-dirs database for statistikk om høgre utdanning (DBH), tabell 308, lærestedenes egen innrapportering av eksamensresultater. Datasettet er hentet 14. august 2026 og dekker 90 776 emner ved 47 læresteder fra 2004 til 2025.

Det balanserte utvalget er de 17 institusjonskodene med rapporterte karakterer hvert år i hele perioden – den samme avgrensningen som i artikkelen om karakterinflasjon, slik at tallene i de to kan sammenlignes direkte. Antallet læresteder i DBH har vokst fra 17 til 46, og uten en fast gruppe måler man utvidelsen av datasettet i stedet for utviklingen.

Strykprosenten er F pluss «ikke bestått» delt på alle kandidater. A-andelen er andelen av bokstavkarakterene A–F. Snittet er regnet blant beståtte, med A = 5 og E = 1. Når bare én eller to fikk en karakter i et emne, oppgir HK-dir 0. Vi regner hver slik celle som én eller to, og tallene blir spenn.

2020 og 2021 er her behandlet som «pandemiår» under ett. Vurderingsformen ble lagt om i ulikt tempo ved ulike læresteder og fakulteter, og datasettet skiller ikke mellom hjemmeeksamen og skoleeksamen – så omfanget av omleggingen er ikke noe vi kan måle, bare virkningen på karakterene.

Se ditt eget emne, år for år

Hvert emne har sin egen side med karakterfordeling og strykprosent per termin tilbake til 2004 – også pandemiårene.

Åpne emnestatistikken

Ofte stilte spørsmål

Stryker færre på universitetet nå enn før?

Ja, men mest på lang sikt. Ved de 17 lærestedene som har rapportert hvert år, falt strykprosenten fra 9,0–9,6 prosent i 2004 til 6,7–7,2 i 2025. Siden 2011 har den ligget mellom rundt 6,5 og 8 prosent, med unntak av pandemiårene.

Hvordan påvirket korona karakterene på universitetet?

Strykprosenten falt fra 6,6–7,2 prosent i 2019 til 5,0–5,5 i 2021, og A-andelen steg fra rundt 14 til rundt 16 prosent. I 2022, da ordinær eksamen var tilbake, gikk strykprosenten opp igjen til 2019-nivået, og A-andelen falt til rundt 14,5.

Ble karakterene varig bedre etter pandemien?

A-andelen falt omtrent tilbake til nivået før pandemien i 2022, men har steget hvert år siden, til 17,3–17,9 prosent i 2025. Strykprosenten er tilbake der den var og har blitt liggende. De to målene har utviklet seg ulikt siden 2022.

Hva er strykprosenten på universitetet?

6,7–7,2 prosent i 2025 ved de 17 lærestedene med sammenhengende rapportering, regnet som F pluss «ikke bestått» av alle kandidater. Enkeltemner varierer enormt, fra null til over 40 prosent.

Les videre

BS

Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU

Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.

LinkedIn