Universitet
Strøk på eksamen? Slik tar du emnet igjen
Å stryke gir ingen studiepoeng, men det er sjelden kritisk: du kan ta kontinuasjonseksamen eller emnet på nytt, og det beste resultatet er det som teller på vitnemålet. En F trekker ikke engang ned snittet.
Å stryke på en eksamen føles verre enn det er. En stryk gir deg ingen studiepoeng i emnet, men den trekker ikke ned snittet ditt, og du har flere veier til å ta emnet igjen. Det viktigste er å planlegge innhentingen tidlig, ikke å grave seg ned.
Hva stryk faktisk betyr
En F betyr «ikke bestått»: du får ingen studiepoeng for emnet, og det må tas om igjen for å telle mot graden. Men på vitnemålet holdes strøkne emner utenfor karaktersnittet — snittet regnes bare over de emnene du har bestått (A–E). En F er altså et hull i studiepoengene, ikke et anker i snittet. Kalkulatoren vår gjør det samme: legg inn emnene, så ser du snittet du faktisk står med.
Tre veier videre
| Vei | Når | Verdt å vite |
|---|---|---|
| Kontinuasjonseksamen (konte) | Ofte tidlig neste semester (aug/jan) | Raskest vei tilbake; ikke alle emner har den |
| Ny/utsatt eksamen | Neste gang emnet arrangeres | Full ny sjanse, men lengre å vente |
| Ta emnet på nytt | Neste gjennomføring | Aktuelt hvis du trenger undervisningen på nytt |
Reglene varierer mellom læresteder, så sjekk emnesiden og eksamensforskriften din. De fleste har også en grense på antall forsøk — ofte tre per emne.
Beste resultat teller
Tar du emnet igjen og gjør det bedre, er det det beste resultatet som står på vitnemålet — F-en forsvinner ut av snittet. I kalkulatoren legger du inn det tellende resultatet (ikke begge forsøkene), så snittet blir riktig.
Du er langt fra alene
Stryk er vanligere enn folk tror, særlig i de tunge innføringsemnene. Strykprosenten der er ofte tosifret — det ser du svart på hvitt i emnestatistikken, med den ekte karakterfordelingen fra HK-dir for hvert emne. Poenget er ikke å bagatellisere en stryk, men å vise at det er en normal kul i veien, ikke en blindvei. Se hvilke emner som krever mest i emnene flest stryker i.
Kilder
Strykprosent og karakterfordelinger er offisielle tall fra HK-dir (DBH). Regler om konte, antall forsøk og hvilket resultat som teller, følger av eksamensforskriften ved det enkelte lærestedet.
Regn ut snittet ditt — uten stryk-emnet
Legg inn emnene dine og se snittet. En F holdes utenfor, akkurat som på vitnemålet, så du ser hva du faktisk står med mens du planlegger å ta emnet igjen.
Åpne kalkulatorenOfte stilte spørsmål
Trekker en stryk ned snittet mitt?
Nei. En F gir ingen studiepoeng og holdes utenfor karaktersnittet, akkurat som på vitnemålet. Den mangler bare studiepoengene — den drar ikke snittet ned. Kalkulatoren vår regner det på samme måte.
Når er kontinuasjonseksamen?
Det varierer mellom læresteder, men konte ligger ofte tidlig i påfølgende semester — typisk august eller januar. Noen emner har egen utsatt/ny eksamen, andre lar deg ta neste ordinære. Sjekk emnesiden din.
Hvor mange forsøk har jeg på et emne?
De fleste læresteder har en grense, ofte tre forsøk per emne. Reglene står i eksamensforskriften til lærestedet ditt — les den før du melder deg opp på nytt.
Teller det gamle forsøket hvis jeg tar emnet på nytt?
Nei, det beste resultatet er det som gjelder på vitnemålet. Består du på nytt forsøk, er det den karakteren som teller, og F-en forsvinner ut av snittet.
Les videre
Birk · Ingeniørstudent
Ingeniørstudent som har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.