Universitet
Jo større emnet er, jo flere stryker
I emner med under 25 kandidater stryker rundt 4–5 prosent. I emner med over 800 stryker 13,8. Mønsteret går igjen ved alle de åtte lærestedene vi har testet.
I 2025 strøk 3,6–5,1 prosent av kandidatene i emner med 10 til 24 kandidater. I emner med over 800 kandidater strøk 13,8 prosent.
Rundt tre ganger så mange. Og mønsteret er ikke et hopp mellom ytterpunktene – det stiger gjennom trinnene.
Sammenhengen
Alle emner med minst ti bokstavkarakterer i 2025, 15 892 emner i alt:
| Kandidater i emnet | Emner | Kandidater | Strykprosent | A-andel |
|---|---|---|---|---|
| 10–24 | 5 901 | 105 828–114 378 | 3,6–5,1 % | 18,6–21,1 % |
| 25–49 | 4 983 | 178 611–184 104 | 4,5–5,3 % | 18,1–19,0 % |
| 50–99 | 2 755 | 194 131–197 042 | 6,7–7,1 % | 15,8–16,2 % |
| 100–199 | 1 438 | 198 734–200 240 | 8,1–8,4 % | 15,0–15,2 % |
| 200–399 | 550 | 150 485–151 058 | 10,0–10,1 % | 14,9–15,0 % |
| 400–799 | 212 | 110 630–110 786 | 10,6 % | 15,4–15,5 % |
| 800+ | 53 | 91 795–91 813 | 13,8 % | 11,1 % |
Tallene er spenn fordi HK-dir ikke oppgir antallet når bare én eller to fikk en karakter i et emne. Hver slik celle er regnet som én eller to. I de minste emnene er det mange slike celler, og der er spennet størst.
Strykprosenten stiger gjennom gruppene. Bare mellom de to minste er forskjellen for liten til at de skjulte cellene lar oss si det sikkert. Sannsynligheten for å stryke blir rundt tre ganger så høy fra den minste gruppa til den største, og andelen A faller fra rundt 20 til 11,1 prosent – med ett lite tilbakeslag i gruppa 400–799.
Målt per emne i stedet for per kandidat er bildet like tydelig: medianemnet under 100 kandidater har en strykprosent på 0,0, medianemnet over 800 har 7,6.
Den nærliggende forklaringen: nivå
Små emner er ofte masteremner, og masteremner har lav stryk uansett. Så deler vi på nivå. Bare lavere nivå, altså bachelor og årsstudier:
| Kandidater | Emner | Kandidater | Stryk | Snitt |
|---|---|---|---|---|
| 10–24 | 3 251 | 58 808–63 773 | 4,4–6,0 % | 3,42–3,53 |
| 25–49 | 3 132 | 114 408–118 072 | 5,4–6,3 % | 3,36–3,40 |
| 50–99 | 2 062 | 147 057–149 257 | 7,5–8,0 % | 3,30–3,31 |
| 100–199 | 1 200 | 165 907–167 194 | 9,0–9,2 % | 3,24–3,25 |
| 200–399 | 505 | 138 689–139 232 | 10,5–10,6 % | 3,22 |
| 400–799 | 192 | 100 545–100 688 | 11,1–11,2 % | 3,22 |
| 800+ | 53 | 91 795–91 813 | 13,8 % | 3,03 |
Mønsteret er uendret. På høyere nivå er kurven mye flatere, mellom rundt 2,5 og 5 prosent, og der finnes det knapt store emner å måle på.
Den neste: at det bare er BI
Elleve av de tolv største emnene i Norge i 2025 var BI-emner:
| Emne | Lærested | Kandidater | Stryk | Snitt |
|---|---|---|---|---|
| SØK34201 | BI | 5 314 | 19,3 % | 2,76 |
| BØK34301 | BI | 5 208 | 26,3 % | 3,17 |
| ORG34031 | BI | 4 287 | 13,3 % | 2,03 |
| BØK34233 | BI | 3 799 | 20,7 % | 2,62 |
| MRK35801 | BI | 3 421 | 31,9 % | 2,57 |
| BØK35611 | BI | 3 307 | 0,8 % | 3,67 |
| BØK35612 | BI | 3 275 | 2,7 % | 3,37 |
| BØK34232 | BI | 3 254–3 255 | 2,7 % | 3,46 |
| MET29107 | BI | 3 127 | 43,7 % | 2,71 |
| EXPHIL03 | UiO | 3 055 | 2,6 % | 3,42 |
| SØK35001 | BI | 2 889 | 24,5 % | 2,82 |
| MET29201 | BI | 2 341 | 23,4 % | 3,01 |
BI har store kull som tar felles emner, og BI har høy strykprosent samlet. Det kunne alene ha skapt hele mønsteret.
Det gjør det ikke. Fjerner vi BI helt, her for lavere nivå:
| Kandidater | Emner | Kandidater | Stryk | Snitt |
|---|---|---|---|---|
| 10–49 | 6 285 | 170 145–178 654 | 5,0–6,2 % | 3,38–3,44 |
| 50–199 | 3 132 | 298 679–302 014 | 8,5–8,8 % | 3,25–3,26 |
| 200–799 | 585 | 194 027–194 586 | 11,4–11,5 % | 3,19 |
| 800+ | 24 | 27 194–27 203 | 10,4 % | 3,02 |
Og innenfor hvert enkelt lærested
Den sterkeste testen: gjelder sammenhengen inne i hvert lærested, der karakterkultur, fagprofil og studentmasse er den samme?
Strykprosent på lavere nivå, etter emnestørrelse:
| Lærested | 10–49 | 50–199 | 200–799 | 800+ |
|---|---|---|---|---|
| UiO | 4,4–5,7 % | 8,4–8,7 % | 8,5–8,6 % | 7,3 % |
| UiB | 4,3–5,4 % | 6,3–6,6 % | 8,4–8,5 % | – |
| NTNU | 4,7–5,9 % | 7,5–7,8 % | 8,7–8,8 % | 10,8 % |
| HVL | 4,7–5,9 % | 9,5–9,8 % | 17,6–17,7 % | – |
| BI | 4,5–5,3 % | 4,0–4,3 % | 8,0–8,1 % | 15,2 % |
| UiA | 5,3–6,6 % | 8,4–8,8 % | 11,1–11,2 % | – |
| OsloMet | 5,8–7,0 % | 10,6–10,9 % | 18,1–18,2 % | – |
| USN | 6,3–7,4 % | 12,2–12,7 % | 25,4 % | 10,9 % |
Åtte av åtte har høyere strykprosent i emnene med 200–799 kandidater enn i dem under 50, fra rundt 3–4 prosentpoeng mer ved UiB til 18–19 ved USN. Men stigningen er ikke ubrutt overalt. Ved BI stryker litt flere i de minste emnene enn i de nest minste. Over 800 kandidater, der UiO og USN bare har tre emner hver, ligger begge lavere enn gruppa under: ved UiO er den ene av de tre examen philosophicum, med 2,6 prosent stryk.
Hvorfor – og hvorfor det ikke er forelesningssalen
Det er fristende å lese dette som at store forelesninger er dårlig undervisning. Tallene støtter ikke den slutningen, og den enkleste forklaringen er en helt annen: store emner er en annen type emne.
- Store emner er ofte obligatoriske. Matematikk, statistikk, metode, examen philosophicum, grunnleggende økonomi. Hele kullet er inne, også de som er på feil studium.
- Små emner er ofte valgt. Et emne med 18 kandidater er gjerne en fordypning eller et valgemne noen aktivt har søkt seg til.
- Store emner ligger ofte først i graden, der overgangen fra videregående er størst.
- Små emner har mer tilbakemelding. Det er reelt, men det er ikke det samme som at emnestørrelsen forårsaker resultatet.
Korrelasjonen mellom emnestørrelse og strykprosent er 0,23 målt over alle 15 892 emner. Det er en reell, men moderat sammenheng – størrelsen forklarer en liten del av variasjonen mellom emner, ikke mesteparten.
Hva du bør bruke det til
Ikke til å velge bort store emner. De er stort sett obligatoriske, og det er ikke et valg.
Men til å planlegge dem annerledes. Hvis emnet du skal ta har 900 kandidater, er sjansen for å stryke omtrent tre ganger så høy som i et lite emne – ikke fordi du er dårligere, men fordi det er den typen emne det er. Det er emnene som er verdt å ligge i forkant av, og der det å møte opp fra første uke faktisk betyr noe.
Og til å slå opp tallet. Størrelsesgrupper er gjennomsnitt av emner som spriker voldsomt: BØK35611 ved BI har 3 307 kandidater og 0,8 prosent stryk, mens MET29107 samme sted har 3 127 kandidater og 43,7. Ditt emne har sitt eget tall – finn det.
Kilder
Karakterfordelingene er DBHs tabell over avlagte eksamener, hentet per lærested og emne og committet i repoet. Tallene gjelder 2025 og teller bare bokstavkarakterer A–F; bestått/ikke bestått er holdt utenfor både teller og nevner.
Utvalget er de 15 892 emnene som hadde minst ti bokstavkarakterer i 2025. Grensen er satt for at ett enkelt resultat ikke skal gi en strykprosent på 50. Emner telles per lærested, så det samme emnekoden ved to institusjoner er to emner.
Nivåinndelingen er DBHs emnekode: LN, B3, AR og HK som lavere nivå, HN og M2 som høyere. Når bare én eller to fikk en karakter i et emne, oppgir HK-dir 0. Vi regner hver slik celle som én eller to, og tallene blir spenn. Størrelsesgruppene er satt etter de synlige tallene. Korrelasjonen er Pearson mellom logaritmen av kandidattallet og strykprosenten, regnet over alle emnene i utvalget.
Sjekk hvor stort emnet ditt er
Hvert emne har sin egen side med antall kandidater, karakterfordeling og strykprosent, termin for termin tilbake til 2004.
Åpne emnestatistikkenOfte stilte spørsmål
Stryker flere i store emner?
Ja, tydelig. I 2025 strøk 3,6–5,1 prosent av kandidatene i emner med 10 til 24 kandidater, mot 13,8 prosent i emner med over 800. Strykprosenten stiger gjennom størrelsesgruppene.
Er store forelesninger grunnen til at folk stryker?
Det kan ikke tallene si. Store emner er ofte obligatoriske grunnemner tidlig i graden, med hele kullet inne. Små emner er ofte valgemner og fordypninger som studentene har valgt selv. Forskjellen kan ligge i hvem som sitter der like mye som i størrelsen.
Hvilke emner er størst i Norge?
I 2025 var SØK34201 ved BI størst med 5 314 bokstavkarakterer, foran BØK34301 med 5 208. Elleve av de tolv største emnene i landet var BI-emner. EXPHIL03 ved UiO er det største emnet utenfor BI.
Får man dårligere karakter i store emner?
Snittet blant beståtte faller fra rundt 3,5–3,6 i de minste emnene til 3,04 i de største, målt som median per emne. Andelen A faller fra rundt 18 til 9 prosent.
Les videre
Birk Spets · Ingeniørstudent ved NTNU
Studerer ingeniørfag ved NTNU og har vært gjennom Samordna opptak selv. Skriver om karakterer, poeng og studievalg, med tallene fra Samordna opptak og HK-dir i bunn.
LinkedIn
