Toppen av Studiebarometeret hviler på få svar

Studiebarometeret er det nærmeste Norge kommer en offentlig vurdering av studieprogrammer, og scoren siteres ofte som om den var et måltall. Se på hvem som topper lista for 2025:

Et studium med 5,0 av 5 – full pott – fra seks personer.

Det er ingen anklage mot de studiene

Arkeologi ved UiT er ikke et dårlig studium fordi seks av ti svarte. De seks kan ha hatt et helt reelt godt år, og gjennomgående er små kull faktisk fornøyde. Poenget er hva tallet tåler å bli brukt til, og det tåler ikke å bli lest som «Norges beste studium».

Slik ser fordelingen ut

Av de 530 studiene NOKUT publiserer tall for i 2025:

Nesten halvparten av studiene hviler på færre enn tjue studenters mening. Det minste har seks svar, det største 227.

Og færre svar gir større utslag

Dette er ikke en mistanke, det lar seg måle. Grupperer man studiene etter hvor mange som svarte, krymper spredningen i totalscore jevnt:

Snittet er nesten likt i alle tre gruppene, rundt 4,0. Det er spredningen som skiller dem. Små studier ligger ikke høyere i snitt, de svinger mer, og når de svinger mer er det de som havner ytterst på lista.

Derfor er medianen i topp 20 elleve svar, mens medianen for alle studier er tjue. I bunnen av lista er utslaget mindre tydelig: der har 9 av 20 under tjue svar, og medianen er 21. Toppen er altså mer preget av småstudier enn bunnen er.

De store studiene ser helt annerledes ut

Ingen av dem er i nærheten av 5,0. Ikke fordi de er dårligere, men fordi 227 mennesker sjelden er enige om noe.

Lav svarprosent betyr ikke dårlig studium

Det var verdt å sjekke, og svaret er beroligende: sammenhengen mellom svarprosent og score er 0,18. Så svakt at det i praksis er ingenting.

Studier der få svarer får altså ikke systematisk bedre eller dårligere skår. De får bare et mer usikkert tall. Det er verdt å merke seg, for det ville vært en reell skjevhet hvis bare de mest misfornøyde, eller bare de mest entusiastiske, gadd å svare.

Tre spørsmål å stille til et barometertall

1. Hvor mange svarte? Under tjue, og forskjellen mellom 4,2 og 4,5 er støy. Tallet står på studiebarometeret.no rett ved siden av scoren.
2. Sammenligner du studier av samme størrelse? Et lite og et stort studium måles ikke med samme presisjon, selv om skalaen ser lik ut.
3. Hva sier delscorene? «Alt i alt» er ett tall. Tilbakemelding og arbeidslivsrelevans ligger som regel lavere enn totalen, og sier mer om hverdagen enn en samlekarakter gjør.

På studiesidene våre står barometertallene sammen med poenggrenser, fagkrav og emnene studentene faktisk tar, så scoren blir én opplysning blant flere i stedet for overskriften. Skal du regne ut ditt eget snitt eller se hva du ligger an til, gjør kalkulatoren det uten innlogging.

Metode

• Kilde: Studiebarometeret (NOKUT/HK-dir), 2025-undersøkelsen, hentet 17. august 2026. 530 studieprogrammer, alle med både svartall og totalscore.
• Score: spørsmålet om hvor fornøyd man er med studieprogrammet alt i alt, skala 1–5.
• Utvalget er allerede beskåret. NOKUT holder tilbake tall for programmer der for få har svart, så de aller minste kullene er ute av datasettet. De 255 studiene med under tjue svar er dem som slapp gjennom den grensa.
• Spredning: standardavvik i totalscore innenfor hver svartallsgruppe.
• Korrelasjon: Pearson mellom svarprosent og totalscore over alle 530.
• Gruppen med 100 svar eller mer er utelatt fra spredningstabellen. Den har bare 18 studier, og et standardavvik regnet på 18 tall er selv et lite tall. Å bruke det som poeng i en artikkel om små tall hadde vært å gjøre nøyaktig det vi advarer mot.

Kilder

• Studiebarometeret
• Studiesider på Karakterportalen