Slik sammenligner du to studier før du søker

De fleste sammenligner to studier på ett tall: poenggrensen. Det er det svakeste tallet av alle de tilgjengelige, og det måler ikke det folk tror.

Her er de sju som faktisk skiller to studier, i den rekkefølgen de bør leses.

1. Fagkravene – det eneste som er absolutt

Alt annet er en avveining. Fagkrav er en dør som er åpen eller lukket.

Har studiet krav om R1, R2 eller Fysikk 1 og du ikke har det, spiller poengsummen din ingen rolle. Dette er også der flest oppdager problemet for sent, fordi kravet ligger på studiet og ikke på deg.

Sjekk det først, på fagkravsiden eller studiets egen side. Vi har skrevet om hva kodene betyr i Fagkrav og spesielle opptakskrav, og om hva R2 spesifikt åpner i Hva mister du uten R2?

2. Emnene studiet faktisk består av

Dette er det nærmeste du kommer «hva skal jeg gjøre i tre år», og nesten ingen ser på det.

Et studieprogram er ikke en beskrivelse, det er en liste med emner. Vi har koblet 1 517 av 1 576 studieprogrammer til emnene studentene faktisk tok, fra lærestedenes egen rapportering – ikke fra studiekatalogen, som beskriver planen.

På studiesiden ser du emnene, og hvert emne har sin egen side med karakterfordeling. Det er der du finner ut om «bachelor i økonomi» ved to læresteder betyr det samme. Ofte gjør det ikke det.

3. Poenggrensen – men lest riktig

Og den finnes i to utgaver som ikke er sammenlignbare: ordinær kvote og førstegangsvitnemålskvoten. Den siste er systematisk lavere – median 4,7 poeng – fordi ingen der har alders- eller tilleggspoeng. Sammenligner du din egen sum mot feil kvote, får du et helt galt svar. Se Førstegangsvitnemål.

Grensene ligger samlet på poenggrenser, med endringen fra året før.

4. Søkere per plass – og hvorfor den skuffer

Det virker som det riktige målet på popularitet. Vi har regnet på sammenhengen mellom søkere per plass og poenggrense, og den er 0,23.

Det er nesten ingenting. Et studium kan ha mange søkere og lav grense hvis det har mange plasser, og få søkere og høy grense hvis det har få. Tallet er verdt å se på, men ikke som en erstatning for grensen. Vi har brutt det ned i Hvor mange søkere er det per studieplass?

5. Strykprosenten i emnene

Her er det lett å trekke feil slutning. Høy strykprosent i et studiums emner betyr ikke at studiet er dårlig, og lav betyr ikke at det er lett.

To ting forstyrrer systematisk:

• Store emner har høyere strykprosent enn små, ved hvert eneste lærested. Et studium med store fellesemner ser hardere ut enn ett med små valgemner. Se Jo større emnet er, jo flere stryker.
• Nivå betyr mye. Masteremner har langt lavere stryk enn bacheloremner.

Bruk det til å vite hva som venter, ikke til å rangere. Hvilke studier har de tøffeste emnene? går gjennom hvordan tallet oppfører seg.

6. Hva studentene selv sier

Studiebarometeret spør studentene på hvert program om seks ting, blant annet undervisning, fagmiljø og arbeidslivsrelevans. Det er selvrapportert, og det er den eneste kilden vi har til hvordan studiet oppleves innenfra.

Tallet finnes bare der nok har svart – der for få har svart, holder NOKUT det tilbake, og da gjør vi det også.

7. Hva det fører til

To tall til slutt, og de er de mest oversette:

• Ledighet i yrket. Median for alle yrkesgrupper er 1,2 prosent, men spredningen er stor, og noen av yrkene med dårligst rykte har lavest ledighet. Se Ledighet etter yrke.
• Lønn. Men les den med forbehold: spennet innad i et yrke er ofte større enn mellom yrker. Se Lønn etter yrke.

Rekkefølgen, oppsummert

Gjør det på én side

Du trenger ikke åpne sju faner. Sammenlign setter to studier ved siden av hverandre med tallene i samme tabell.

Og før du sammenligner noe som helst: regn ut poengene dine, så du vet hvilke av studiene som er reelle alternativer.

Kilder

Poenggrenser er Samordna opptaks egne tall fra hovedopptaket. Søkertall er SOs søkerstatistikk. Emnekoblingen mellom studieprogram og emner kommer fra Studieprogramkode i DBH tabell 308, altså lærestedenes egen rapportering av hvilke studenter som tok hvilke emner – det er derfor den viser hva som faktisk ble tatt, ikke hva studieplanen sier.

Studentvurderingene er Studiebarometeret 2025 (NOKUT/HK-dir), på en skala fra 1 til 5. Ledighet og lønn kommer fra NAV/SSB gjennom utdanning.no (HK-dir), NLOD-lisensiert.

Korrelasjonen på 0,23 mellom søkere per plass og poenggrense er regnet over studiene der begge tallene finnes for samme opptaksår.