Hopp til innhold

BI1001: Celle- og molekylærbiologi

Snitt (beståtte)
2,86–2,87C
Stryk
10,4–10,7 %
Kandidater
3 130–3 168
År
2004–2025

Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2004–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.

Vanskelighet: VanskeligArbeidsmengde: Arbeidsomt1 vurdering fra studenter · emnr.no ↗

H2025

snitt 2,00–2,43 blant beståtte

1,56–2,13 med stryk

7–10 kandidater

0
A0 %
1–2
B11–25
0
C0 %
4
D40–57
1–2
E11–25
1–2
F11–25
H2004H2025

Snitt per termin (beståtte)

BCDH2004: 1,67–2,33V2005: 2,61H2005: 2,00–2,38V2006: 2,73H2006: 2,14–2,63V2007: 2,50–2,52H2007: 3,17–3,83V2008: 2,75H2008: 2,20V2009: 2,80H2009: 1,33–1,57V2010: 3,07H2010: 2,88–3,44V2011: 2,91H2011: 2,00V2012: 2,92V2013: 2,98V2014: 2,32–2,35V2015: 2,94H2015: 2,25–3,00V2016: 2,85H2016: 2,38–3,00V2017: 2,87H2017: 2,70–3,00V2018: 2,91H2018: 2,00–2,43V2019: 3,08V2020: 2,67V2021: 3,06V2022: 3,09–3,10V2023: 2,68H2023: 2,30–2,60V2024: 3,01–3,02H2024: 2,00V2025: 3,44H2025: 2,00–2,43H2004V2009V2015V2019H20252,00–2,43

Stryk per termin

75 %37.5 %H2004: 56–71 %V2005: 14 %H2005: 0 %V2006: 14 %H2006: 10–25 %V2007: 11 %H2007: 46–55 %V2008: 14 %H2008: 6–12 %V2009: 16 %H2009: 0 %V2010: 4 %H2010: 0 %V2011: 4 %H2011: 60–75 %V2012: 7 %V2013: 10 %V2014: 16 %V2015: 13 %H2015: 45–63 %V2016: 9 %H2016: 29–36 %V2017: 8 %H2017: 20–25 %V2018: 4 %H2018: 0 %V2019: 0 %V2020: 12 %V2021: 3 %V2022: 10 %V2023: 14 %H2023: 21–25 %V2024: 15 %H2024: 0 %V2025: 13 %H2025: 11–25 %H2004V2009V2015V2019H202511–25 %
5 %
A151–157
19 %
B595–603
34 %
C1066–1073
22 %
D695–698
9–10
E293–303
10–11
F330–334

Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.

Snitt blant beståtte
2,86–2,87
Snitt med stryk
2,55–2,57
Strykprosent
10,4–10,7 %
Med bokstavkarakter
3 130–3 168

Kvinner og menn

GruppeKandidaterAndelSnittStryk
Kvinner2 23674 %2,938,8 %
Menn76726 %2,6714,2 %

Av 3 003 kandidater HK-dir oppgir kjønn for – 97 % av alle.

Hva disse tallene ikke sier

De beskriver hvem som har tatt emnet, ikke hvorfor det gikk som det gikk. Hvem som velger et emne henger sammen med studium, bakgrunn og opptakskrav, og ingen av delene står i disse tallene.

HK-dir oppgir ikke kjønn når en gruppe er liten nok til at enkeltpersoner kunne gjenkjennes. Derfor er nevneren over de kandidatene kjønn faktisk er oppgitt for, og ikke det totale kandidattallet. Vi viser ingenting når under 80 % er dekket. Kategoriene er de to HK-dir rapporterer.

Tallene er summert over hele historikken, 2004–2025.

År for år

22 år
ÅrKandidaterSnitt (beståtte)Stryk
2025136–1393,35–3,38 (C)13–14 %
20241622,99–3,00 (C)15 %
2023156–1582,65–2,67 (C)15 %
20221643,09–3,10 (C)10 %
20211603,06 (C)3 %
20201562,67 (C)12 %
20191703,08 (C)1 %
2018173–1752,89 (C)4 %
2017147–1502,86–2,88 (C)9–10 %
2016155–1582,82–2,86 (C)11 %
2015159–1622,92–2,94 (C)15 %
20141292,32–2,35 (D)16 %
20131312,98 (C)10 %
20121192,92 (C)7 %
20111222,90 (C)7 %
2010149–1523,06–3,10 (C)4 %
20091342,72 (C)15 %
20081672,70 (C)13–14 %
2007145–1482,53–2,58 (C)14 %
2006147–1512,69–2,72 (C)14–15 %
2005142–1452,57–2,59 (C)13 %
20047–91,67–2,33 (D)56–71 %

Ofte stilte spørsmål om BI1001

Hva er snittkarakteren i BI1001 ved NTNU?

Snittet blant beståtte er 2,86–2,87, som tilsvarer bokstavkarakteren C. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 3 130–3 168 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2004–2025, rapportert til HK-dir (DBH).

Hvor mange stryker i BI1001?

10,4–10,7 % av kandidatene har strøket i BI1001 ved NTNU i perioden 2004–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.

Hvilken karakter er vanligst i BI1001?

Den vanligste karakteren i BI1001 er C (34 % av kandidatene), og 24 % ender på A eller B.

Hvor mange studiepoeng gir BI1001?

BI1001 Celle- og molekylærbiologi gir 15,0 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Er BI1001 vanskelig?

Studenter som har tatt emnet (1 svar) vurderer vanskeligheten som «Vanskelig» og arbeidsmengden som «Arbeidsomt», og 10,4–10,7 % stryker.

Hvem tar BI1001?

Studieprogrammene kandidatene kom fra de siste 5 årene. Et emne kan være obligatorisk på ett program og valgfritt på et annet – tallet sier hvor mange som tok det, ikke hvorfor.

Hvor fører BI1001?

Yrker studieprogrammene over leder til, når programmet står for minst 15 % av emnets kandidater. Lønn og arbeidsledighet fra SSB og NAV.

Hva ligger du an til i BI1001?

Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.

Legg i semesteret mitt

Flere BI-emner ved NTNU

Emner studentene på BI1001 også tar

Fra Biologi - bachelor: studentene der tar både BI1001 og disse.

Kort oppsummert

I perioden 2004–2025 har 3 130–3 168 kandidater tatt BI1001 (Celle- og molekylærbiologi) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 2,86–2,87 (C), den vanligste karakteren er C, og 24 % ender på A eller B. 10,4–10,7 % av kandidatene stryker.

Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2004–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.

Hvorfor tallene kan være litt lave

HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.

Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.

Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 10,4–10,7 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.

Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.