KJ2051: Analytisk kjemi, videregående kurs I
- Snitt (beståtte)
- 3,37–3,67C–B
- Stryk
- 1,1–2,6 %
- Kandidater
- 75–94
- År
- 2004–2012
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2004–2012. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
V2012
snitt 3,50–3,71 blant beståtte
3,50–3,71 med stryk
13–15 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,37–3,67
- Snitt med stryk
- 3,29–3,63
- Strykprosent
- 1,1–2,6 %
- Med bokstavkarakter
- 75–94
År for år
8 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2012 | 13–15 | 3,50–3,71 (B) | 0 % |
| 2011 | 7–10 | 3,44–3,88 (C–B) | 0 % |
| 2010 | 13–15 | 2,93–3,21 (C) | 0 % |
| 2009 | 13–15 | 3,20–3,46 (C) | 0 % |
| 2008 | 5–7 | 4,14–4,40 (B) | 0 % |
| 2006 | 11–15 | 3,25–3,64 (C–B) | 7–17 % |
| 2005 | 7–10 | 3,13–3,56 (C–B) | 0 % |
| 2004 | 6–7 | 4,17–4,29 (B) | 0 % |
Ofte stilte spørsmål om KJ2051
Hva er snittkarakteren i KJ2051 ved NTNU?
Snittet blant beståtte er 3,37–3,67, som tilsvarer bokstavkarakteren C–B. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 75–94 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2004–2012, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i KJ2051?
1,1–2,6 % av kandidatene har strøket i KJ2051 ved NTNU i perioden 2004–2012. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i KJ2051?
Den vanligste karakteren i KJ2051 er B (29–37 % av kandidatene), og 48–59 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir KJ2051?
KJ2051 Analytisk kjemi, videregående kurs I gir 7,5 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hva ligger du an til i KJ2051?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere KJ-emner ved NTNU
- KJ1000 Generell kjemi
- KJ1020 Organisk kjemi
- KJ1041 Fysikalsk kjemi: molekylær struktur
- KJ2050 Analytisk kjemi, grunnkurs
- KJ2053 Kromatografi (Analytisk kjemi II)
- KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi
- KJ1042 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium
- KJ3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi
- KJ2072 Naturmiljøkjemi
- KJ1002 Generell kjemi
Mest tatte emner ved Institutt for kjemi
- RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde 580 kandidater
- TKJ4100 Organisk kjemi, grunnkurs m/laboratorium 522 kandidater
- TKJ4202 Grunnleggende termodynamikk med laboratorium 506 kandidater
- TKJ4160 Fysikalsk kjemi, grunnkurs m/laboratorium 455 kandidater
- KJ1030 Uorganisk kjemi 364 kandidater
- KJ3071 Anvendt geokjemi 214 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2004–2012 har 75–94 kandidater tatt KJ2051 (Analytisk kjemi, videregående kurs I) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,37–3,67 (C–B), den vanligste karakteren er B, og 48–59 % ender på A eller B. 1,1–2,6 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2004–2012, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 1,1–2,6 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

