- Snitt (beståtte)
- 3,90–4,14B
- Stryk
- 6,2–8,6 %
- Kandidater
- 91–99
- År
- 2006–2023
Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2006–2023. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene. Snittet er regnet av A–E; F står utenfor.
H2023
4–5 kandidater
Snitt per termin (beståtte)
Stryk per termin
Lyse søyler: én eller to fikk karakteren. HK-dir (DBH) oppgir ikke antallet når så få fikk den, så noen tall står som spenn.
- Snitt blant beståtte
- 3,90–4,14
- Snitt med stryk
- 3,90–4,14
- Strykprosent
- 6,2–8,6 %
- Med bokstavkarakter
- 34–40
55 til har bestått/ikke bestått og står ikke i søylene.
År for år
9 år
| År | Kandidater | Snitt (beståtte) | Stryk |
|---|---|---|---|
| 2023 | 4–5 | – | 25–40 % |
| 2022 | 7 | – | 0 % |
| 2019 | 13 | – | 0 % |
| 2017 | 24 | – | 17 % |
| 2015 | 9–10 | – | 11–20 % |
| 2011 | 9–11 | 3,55–3,89 (B) | 0 % |
| 2009 | 11–13 | 3,85–4,09 (B) | 0 % |
| 2008 | 6–7 | 4,17–4,29 (B) | 0 % |
| 2006 | 8–9 | 4,22–4,38 (B) | 0 % |
Ofte stilte spørsmål om KP8105
Hva er snittkarakteren i KP8105 ved NTNU?
Snittet blant beståtte er 3,90–4,14, som tilsvarer bokstavkarakteren B. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så snittet kan bare avgrenses til et spenn. Tallet er basert på 34–40 kandidater med bokstavkarakter i perioden 2006–2023, rapportert til HK-dir (DBH).
Hvor mange stryker i KP8105?
6,2–8,6 % av kandidatene har strøket i KP8105 ved NTNU i perioden 2006–2023. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.
Hvilken karakter er vanligst i KP8105?
Den vanligste karakteren i KP8105 er B (43–50 % av kandidatene), og 74–86 % ender på A eller B.
Hvor mange studiepoeng gir KP8105?
KP8105 Matematisk modellbygging og modelltilpassing gir 7,5 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Hva ligger du an til i KP8105?
Legg emnet i semesteret ditt i kalkulatoren. Med tre emner eller flere anslår semesterprognosen hva du ender på, ut fra karakterene dine og denne fordelingen. Lenken tar med emnekoden og lærestedet, ingenting annet, og karakterene dine blir på din egen enhet.
Legg i semesteret mittFlere KP-emner ved NTNU
- KP3100 Kjemiteknikk
- KP3150 Introduksjon til strømning og varmetransport
- KP3010 Introduksjon til separasjonsprosesser
- KP6005 Prosessteknologi for trefordelingsindustrien
- KP8905 Overflate- og kolloidkjemi
- KP8133 Karakterisering av heterogene katalysatorer
- KP8132 Anvendt heterogen katalyse
- KP8113 Karakterisering av heterogene katalysatorer
- KP8136 Modellering av katalytiske reaksjoner
- KP6001 Offshore Processing
Mest tatte emner ved Institutt for kjemisk prosessteknologi
- TKP4120 Prosessteknikk 2 948 kandidater
- TKP4100 Strømning og varmetransport 2 030 kandidater
- TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk 1 990 kandidater
- TKP4105 Separasjonsteknikk 1 687 kandidater
- TKP4115 Overflate- og kolloidkjemi 1 270 kandidater
- TKP4155 Reaksjonskinetikk og katalyse 1 093 kandidater
Kort oppsummert
I perioden 2006–2023 har 91–99 kandidater tatt KP8105 (Matematisk modellbygging og modelltilpassing) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Snittkarakteren blant beståtte er 3,90–4,14 (B), den vanligste karakteren er B, og 74–86 % ender på A eller B. 6,2–8,6 % av kandidatene stryker.
Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2006–2023, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.
Hvorfor tallene kan være litt lave
HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.
Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.
Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 6,2–8,6 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.
Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.

