Hopp til innhold

KP8905: Overflate- og kolloidkjemi

Snitt (beståtte)
–
Stryk
7,4–10,7 %
Kandidater
81–84
År
2014–2025

Alle eksamener, ordinær og utsatt, 2014–2025. Hver eksamen telles, så den som tar emnet to ganger, er med to ganger. Stryk er F og «ikke bestått» av alle kandidatene.

V2025

6–7 kandidater

5
Bestått100 %
0
Ikke bestått0 %
V2014V2025

Snitt per termin (beståtte)

BCDV2014V2017V2020V2023V2025

Stryk per termin

50 %25 %V2014: 0 %V2015: 0 %V2016: 8–15 %V2017: 11–20 %V2018: 0 %V2020: 0 %V2021: 0 %V2022: 50 %V2023: 0 %V2024: 0 %V2025: 17–29 %V2014V2017V2020V2023V202517–29 %

År for år

11 år
ÅrKandidaterSnitt (beståtte)Stryk
20256–7–17–29 %
20245–0 %
20239–0 %
20226–50 %
20215–0 %
20208–0 %
201811–0 %
20179–10–11–20 %
201612–13–8–15 %
20156–0 %
20144–0 %

Ofte stilte spørsmål om KP8905

Hvor mange stryker i KP8905?

7,4–10,7 % av kandidatene har strøket i KP8905 ved NTNU i perioden 2014–2025. HK-dir skjuler grupper på én eller to kandidater, så tallet kan bare avgrenses til et spenn.

Hvor mange studiepoeng gir KP8905?

KP8905 Overflate- og kolloidkjemi gir 7,5 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Flere KP-emner ved NTNU

Emner studentene på KP8905 også tar

Kort oppsummert

I perioden 2014–2025 har 81–84 kandidater tatt KP8905 (Overflate- og kolloidkjemi) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Emnet vurderes til bestått/ikke bestått, og 89–93 % består. 7,4–10,7 % av kandidatene stryker.

Kilde: HK-dirs åpne emnestatistikk (DBH), karakterer 2014–2025, summert over alle emneversjoner. Tallene er de offisielle innrapporterte resultatene. Vi finner ikke på noe. Historikk er ingen garanti for fremtidige resultater.

Hvorfor tallene kan være litt lave

HK-dir holder tilbake celler med under tre kandidater av personvernhensyn: har to personer fått D i en termin, står det 0. Vi ser aldri de kandidatene, så summene våre er litt lavere enn de virkelige.

Målt mot HK-dirs egne totaler for NTNU er det 0,8 % på emner med over tusen kandidater og 16 % på emner med under femti. Jo større emnet er, jo mindre betyr det – for dette emnet er utslaget minst der du ser de største tallene.

Vi vet likevel hvilke karakterer som er skjult, bare ikke om det var én eller to. Strykprosenten regnes derfor med begge ytterpunktene. Gir de samme tall, står det ett tall; ellers står det et spenn, som 7,4–10,7 %, og den virkelige strykprosenten ligger innenfor.

Regelen er HK-dirs egen og gjelder alle som bruker dataene, ikke bare oss.