Emnene nesten alle må ta

EXPHIL03 ved UiO deles av minst 70 ulike studieprogram og hadde 15 340 studenter på fem år. Det er det emnet i Norge flest studieløp går gjennom.

Nummer to er ikke filosofi. Det er et nettkurs i digitale arbeidsmetoder.

De mest delte emnene

Lista deler seg i to

Den ene halvparten er ekte emner med studiepoeng. Exphil i sine ulike varianter dominerer, som ventet: det er det eneste emnet norsk høyere utdanning har bestemt at nesten alle skal ha.

Den andre halvparten er obligatoriske moduler på null studiepoeng. HMS-kurs, kildebrukskurs, nettkurs i digitale arbeidsmetoder. De er delt av like mange program som exphil, men de er ikke emner i vanlig forstand – de gir ingen uttelling, og de fleste husker dem ikke som fag.

At DIGI100 og ORG001 ligger på andre- og fjerdeplass sier noe reelt om hva lærestedene har bestemt at alle må gjennom: sikkerhet, kildekritikk og digital grunnkompetanse har fått samme obligatoriske status som filosofihistorie, uten å få studiepoengene.

Programmering er NTNUs andre exphil

Det mest interessante enkeltfunnet: TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs deles av 44 studieprogram og hadde 9 546 studenter.

Til sammenligning hadde NTNUs egen exphil-variant EXPH0300 10 206 studenter fordelt på 41 program. Grunnkurset i programmering er altså like nær et fellesemne som filosofien er.

Det er et tegn på noe som har skjedd stille: koding har gått fra å være et ingeniørfag til å være et allmennfag, i hvert fall ved ett teknisk universitet.

To tredjedeler av emnene er ikke delt i det hele tatt

Bildet av universitetet som en stor felles emnebank stemmer altså ikke. De aller fleste emner hører til ett studieløp, og fellesemnene er få og svært synlige.

Det har en praktisk konsekvens: hvis du bytter studium, er det ikke gitt at noe følger med. Fellesemnene gjør det – exphil tar du én gang – men fordypningene gjør det ikke.

Hva du bør bruke det til

Vet du at exphil kommer, kan du velge variant. Der lærestedet tilbyr flere, skiller resultatene kraftig: ved UiB stryker 1,1 prosent i seminarmodellen og 24,2 prosent i skoleeksamensmodellen. Det er samme fag og samme universitet. Se Exphil: varianten avgjør om du stryker.

Og de obligatoriske nullpoengsmodulene er verdt å ta tidlig. De gir ingenting i snitt eller studiepoeng, men de blokkerer ofte adgang til lab, praksis eller innlevering hvis de mangler.

Alle emnene, med karakterfordelingen og hvilke program som tar dem, ligger på emnesidene.

Kilder

Koblingen mellom studieprogram og emne kommer fra Studieprogramkode i DBH tabell 308, altså lærestedenes egen rapportering av hvilke studenter som tok hvilke emner. Den viser derfor hva som faktisk ble tatt, ikke hva studieplanen sier.

Datasettet er generert 16. august 2026 og dekker de siste fem årene. Utvalget er 44 732 emner fordelt på 6 157 studieprogram ved 47 læresteder.

Programtallene er et minstetall. Et emne telles bare for de programmene DBH har registrert en kode for, og der koblingen mangler, blir emnet undertelt. «Minst 70 program» er altså riktig lest; «nøyaktig 70» er det ikke.

Studenttallene er summert over femårsvinduet, ikke per år. Studiepoengtallet er emnets registrerte størrelse; 0 betyr en obligatorisk modul uten uttelling.